Pandemien har blitt brukt til så mangt. Fløytisten og komponisten Patrick Shaw Iversen har benytta den til å skrive musikk til Inga Juusos joik. Svært fornuftig bruk av tida spør du meg.

Den grensesprengende og stilskapende joikeren Inga Juuso gikk ut av tida i 2014. De siste åra hadde hun jobba mye med jazzmusikere som Steinar Raknes, som hun gjorde flere plater med, og Patrick Shaw Iversen som hun turnerte med i ti år fram til sin bortgang. Hun satte voldsomme spor og stemma og hennes unike uttrykk lever godt videre.

I løpet av tiåret Juuso og Shaw Iversen samarbeida, blei det gjort en rekke opptak av hennes joiker. Dette materialet har blitt liggende urørt frem til nå. Heldigvis har Shaw Iversen aldri glemt det og tida var inne til å gjøre noe med dette unike stoffet nå.

Shaw Iversen satte seg ned og skrev musikk til ti joiker. Han har, samtidig som han har hatt stor respekt for tradisjonen Juuso kom fra, satt det hele inn i et moderne tonespråk og uttrykk anno 2021 som går på tvers av en rekke musikalske grenser. Noe forteller meg at Juuso ville ha vært usedvanlig begeistra for “innpakninga” joikene hennes har fått.

Når så Shaw Iversen, som trakterer en rekke fløyter i tillegg til elektronikk og tangenter, har med seg den musikalske landskapsmaleren Roger Ludvigsen på gitar, tangenter, programmering og perkusjon og Kjetil Dalland på bass, så har han valgt på øverste hylle for å skape musikken han hadde hørt for seg. Raknes og flere andre bidrar også på enkelte spor.

Dette er flott, sterkt, innovativt, respektfullt og unikt. Bedre hyllest enn dette kunne ikke Inga Juuso ha fått.