Pianisten Tor Einar Bekken, også kjent som Dr Bekken, er noe helt for seg sjøl. Så bra det er og så godt det gjør.

Tor Einar Bekken (58) har jeg hatt gleden av å tilbringe mye tid sammen med opp gjennom åra. Lenge levde jeg i den villfarelse at Dr Bekken kun var en langt framskreden blues- og stridepianist med ei sjel med røtter ikke bare på Finnskogen, men også i New Orleans. De seinere åra har jeg skjønt at det er mer ved Bekken enn som så.

Seinest i fjor sommer omtalte jeg hans soloutgivelse “Sky”, en fritt improvisert ekskursjon med en rekke andre elementer i gumboen enn blues og stride også. Den usedvanlig produktive Bekken har på ingen måte ligget på latsida siden den gang og her møter han oss med to nye solopiano-utgivelser.

“Sea Mirror”, to lange stykker på rundt 27 minutter hver, blei gitt ut av alle dager på nyttårsaften, mens “Lunar Blues”, med tre låter på knappe 3, vel 11 og vel 21 minutter, så dagens lys i månedsskiftet mars/april.

Bekken prøver på ingen måte å legge skjul på sine blues-røtter, men han har altså mye mer å hente fra i sitt musikalske DNA. Han har åpenbart solid kunnskap om klassisk musikk og moderne jazz også. Med alt dette i bagasjen tar han oss på med nye spennende ekskursjoner i nye grenseland – grenseland der det er svært spennende og hyggelig å bli invitert inn i.

Utgivelsene er å finne på enten cd eller kassett, og digitalt må vite, og Tor Einar Bekken imponerer altså mer og mer for hver gang han stikker innom. Espen Berg har tatt fritt improvisert solopianospill til et nytt nivå, nå følger Tor Einar Bekken opp på strålende vis. Hva er det med vannet i Nidelva som renner gjennom Trondheim, der begge er bosatt, mon tro?