For tre år siden fikk jeg gleden av å møte Marthe Wang for første gang. Debutalbumet «Ut og se noe annet» ga meg enkelt og greit en ny favoritt og her framstår hun enda nærmere seg sjøl.
Vokalisten og låtskriveren Marthe Wang (29) kommer fra ei slekt med usedvanlig flotte musikalske årer. Søskenbarn Ellen Andrea Wang har allerede drevet det langt både her hjemme og internasjonalt og er fortsatt den eneste som har spilt både med Sting og Østre Toten Storband – i løpet av ei uke. Noe forteller meg at hun kommer til å bli den eneste også.
Når så begge Wangene har fedre og andre i sin nærhet som har mye vakker musikk innabords, så lå det vel i korta at det har gått slik det har gått med de to. Marthe Wang har ei nydelig, litt skjør og veldig varm stemme som hun formidler sine historier med på et usedvanlig inderlig og ekte vis.
Og historier er et nøkkelord når det gjelder Marthe Wang. Gjennom sin lyrikk, for det er det nemlig, forteller hun oss historier som kommer fra hjertet og som veldig ofte når hjertet. Jeg tror på henne og trives med å være i selskap med en historieforteller av slikt kaliber.
Når så låtene, i et fint singer/songwriter-landskap, ofte er nydelige og alltid løfter frem budskapet, så er veldig mye på plass denne gangen også. Med vakre jazzovertoner spesielt formidla via den vakre trompettonen til Jonas Kilmork Vemøy, og alt strålende co-produsert av gitarist Markus Lillehaug Johnsen, som nok en gang sørger for at vokalen til Wang får den fremtredende plassen den fortjener, så har «Bakkekontakt» blitt akkurat den oppfølgeren jeg har ønska meg og gleda meg til.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Bakkekontakt
Bjerke/marthewang.com