Den amerikanske bassisten og komponisten Mark Dresser har de seineste åra i stadig større grad vist seg fram som bandleder. Det gjør han med stor suksess.
Mark Dresser (67) har siden 80-tallet vist seg som en fremragende bassist i band blant annet leda av avantgarde-giganter som Anthony Braxton og John Zorn. Årsaken til at de har benytta seg av professoren fra San Diego i California sine tjenester, er sjølsagt hans høyst personlige uttrykk og evne til å ta musikken i retninger hans sjefer har ønska.
Nå kommer han med oppfølgeren til «Sedimental You» fra 2016 som var debuten for hans fine og høyst originale septett. Den blei rundt om i diverse jazztidskrift kloden rundt kåra til en av fjorårets aller beste skiver og det er faktisk fullt forståelig. Hos meg har den blitt liggende til marinering i platebunkekøa helt til nå og den smaker fortsatt svært godt.
Sammen med kjente moderniststørrelser som trommeslageren Jim Black, altsaksofonisten og multiklarinettisten Marty Erlich og fløytisten Nicole Mitchell samt relativt ukjente herrer som trombonisten Michael Dessen, fiolinisten Keir GoGwilt og pianisten Joshua White, tar Dresser oss med på ei flott, spennende og høyst personlig reise.
Her får vi både hyllester til to av hans gode, avdøde venner Arthur Blythe og Butch Lacy, et klart spark til Trump i tradisjonen etter Mingus og solo bassintroer til de fleste låtene i et kammermusikalsk/avantagardistisk landskap som ikke likner på noe annet.
Veldig mye er melodisk ganske straight, noe er sjølsagt fritt og søkende og instrumenteringa fører det hele til en opplevelse utenom det vanlige. Mark Dresser viser nok en gang at han er en musikant med helt spesielle kvaliteter både som bassist, komponist, arrangør og bandleder.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Ain´t Nothing But a Cyber Coup & You
Clean Feed Records/MusikkLosen
