Stefan Bellnäs er nesten som en institusjon å regne – i Göteborg. Nå får endelig alle vi andre muligheten til å møte han også.

De finnes mange rundt om på Tellus – og ofte er de bassister. Vi snakker om musikanter som kan brukes til alt – fordi de kan alt og fordi de alltid gjør en bra og svært så pålitelig jobb.

Her hjemme finnes det flere i denne kategorien, blant andre Jørun Bøgeberg, Audun Erlien og Bjørn Holm. Svært sjelden brøyter de seg fram for å stjæle rampelyset for sin egen del – de spiller som oftest andre bra. Jeg er ganske sikker på at de finnes rundt om i Sveariket også, men vi får sjelden høre om dem.

Nå skjer det heldigvis i tilfellet Stefan Bellnäs (61) som med «Podunk» gir ut sin aller første skive under eget navn. Om det dreier seg om jazz, americana, folkemusikk eller andre herligheter, så er komponisten, gitaristen, bassisten og/eller tangentisten Bellnäs veldig på plass og viser oss en enorm allsidighet og musikalitet.

Med seg på de forskjellige utfluktene har han Johan Håkansson, Anders Kjellberg eller Johan Kylén på trommer og perkusjon – sistnevnte også på klarinett og saksofon, Acka Matérn på trekkspill, Lisen Rylander-Löve på tenorsaksofon, Shree Sundarkumar på kanjira og Staffan Svensson på trompet. Her finnes det både kjente og ukjent navn for meg – fellesnevneren er at kvaliteten er meget solid.

Bellnäs har skrevet all musikken bortsett fra bassikonet Paul Chambers´ «Whims of Chambers». Jeg skjønner Bellnäs godt: når han først har fått sjansen til å lage soloskive, så ville han vise fram de fleste sider av seg sjøl. Det kan enten ses på som en stor godtepose, som en Twist-pose med noe for enhver smak, eller som at det blir for mye sprik i løpet av ett visittkort.

Jeg velger den første varianten siden det neppe blir nye skiver fra Stefan Bellnäs hvert år – siden han har venta til han blei 61 med å debutere. «Podunk» har blitt et svært hyggelig møte med Stefan Bellnäs og hans allsidige og store musikalske verden.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.