Mark Lockheart er en alt for lite hørt veteran i engelsk jazz. Det bekrefter han nok en gang med sitt glitrende 12 manns/kvinners band.

De som har fulgt nøye med i britisk jazz de seineste 20-30 åra, har muligens fått med seg noe av det tenorsaksofonisten Mark Lockheart (63) har drevet på med. Han har blant annet vært med i sentrale band som Loose Tubes og Polar Bear i tillegg til å drive sine egne prosjekter. Han har også spilt med både Anja Garbarek og Radiohead – intet mindre.

Andre møte

For to år siden møtte/hørte jeg Lockheart med en kvartett med yngre, meget langt framskredne musikanter på utgivelsen «Dreamers». Det var intet mindre enn et spennende møte på et av Europas aller mest oppegående plateselskap, engelske Edition Records. Der befinner Lockheart seg fortsatt og det er i seg sjøl et kvalitetsstempel.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Nå har Lockheart tatt nok et steg videre og skrevet musikk for et lite storband eller stort småband. Lockheart på tenor- og sopransaksofon, Nathaniel Facey på altsaksofon, George Crowley på klarinett og James Allsopp på klarinett- og bassklarinett tar seg av treblåsinga, Laura Jurd og Mike Soper er trompeterene, Jim Rattigan og Anna Drysdale trakterer hvert sitt horn, Harry Maund spiller trombone og basstrombone, Rowland Sutherland har fløyte- og altfløyte-ansvaret, John Paricelli spiller gitar, Tom Herbert trakterer bass og elbass og Dave Smith, tidligere medspiller med Robert Plant, spiller trommer.

Sjelden instrumentering

Her er det en rekke gode navn og den unike instrumenteringa gjør at Lockhearts komposisjoner, som henter inspirasjon fra både jazzhistoria og fra rockeuniverset, får et et helt spesielt lydbilde og luft å ta seg ut i verden med fra et formidabelt kollektiv og solister på øverste hylle.

Mange får anledning til på vise seg frem solistisk, ikke minst Lockheart sjøl, og det er et gjennomgående herlig driv hele veien sikkert mye på grunn av de solide utfordringene Lockheart har gitt kollektivet han har invitert til bords.

Mark Lockheart viser oss nok en gang hvilken kapasitet han er og har. Nå er det virkelig på tide at vi får ørene opp for han og musikken hans også her hjemme.