Maj Britt Andersen, Lars Saabye Christensen og Geir Holmsen er giganter på hvert sitt felt. Sammen har de skapt sin helt egen sjanger.

Jeg har vært så heldig at jeg har kunnet følge karrierene til Andersen, Saabye Christensen og Holmsen mer eller mindre fra starten. Det er uten unntak vært en sann fryd der tre store kunstneriske personligheter har tatt stadig nye, store steg. De har jo for lengst etablert seg på aller øverste nivå med sine respektive uttrykk, men det er jo sjølsagt ikke ensbetydende med at slike mestermøter skal bli noe som likner på største felles multiplum. I dette tilfellet har det likevel blitt det.

Tredjerunden

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

For de av oss som fortsatt er opptatt av skøytesporten, så vet vi jo hvor vanskelig tredjerunden kan være. Der er det ganske mange som har gått på en sprekk, for å si det sånn. Denne gangen var jeg ikke spesielt redd for at det skulle skje. Det av flere grunner. For det første har de tre fortalt oss med all mulig tydelighet med “Et stille sted” og “Et snev av evig” hvilket enormt og unikt nivå de befinner seg på. For det andre så bare “vet” jeg at de tre ikke er i stand til, sjøl om de prøvde, å gi fra seg noe som befinner seg under veldig bra. For det tredje så var jeg tilstede på konserten da denne tredjerunden blei sjøsatt – jeg mer enn ante altså hva som ville møte meg i heimen.

Unike evner

Lars Saabye Christensens evne til å fortelle historier, gjerne melankolske, som griper og berører oss, er han ganske så aleine om. Geir Holmsens unike melodiske klo og evne til å arrangere dem for KORK – Norges beste band – har ført han opp på et nivå som er sjeldent hørt både med norske og internasjonale ører.

Når så de to herrene har skapt et fundament for Maj Britt Andersens høyst personlige stemme og formidlingsevne av en annen verden, både for store og små, så har dette blitt ei avslutning på et unikt samarbeid i akkurat dette formatet i alle fall som vil bli stående som en bauta i norsk musikk i svært lang tid. Jeg nekter nemlig å akseptere at Andersen, Saabye Christensen og Holmsen ikke skal gi oss mer påfyll fra sine overflødighetshorn i en aller annen form også i fremtida.

Uansett så er det bare å takke for denne høyst spesielle og flotte musikalske og litterære utflukten.