Bassist, komponist og bandleder Mats Eilertsen har sammen med to av sine beste musikalske venner skapt et varmt, godt og ettertenksomt univers.

Mats Eilertsen (43) fra Trondheim, men bosatt i jazzmetropolen Eidsvoll, har i løpet av de seineste par tiåra i stadig større grad etablert seg med sin særegne, varme og store stemme – det være seg i andres band eller med egne – som en av våre mest spennende improvisatorer og musikanter.

I en rekke konstellasjoner har han også vist seg fram på ECM, men først i 2016 debuterte han under eget navn på selskapet med «Rubicon» – et vakkert bestillingsverk til Vossajazz med et framifrå sjumannslag.

Shopping

Få timer igjen: Siste sjanse for skjønnhetskupp

Trioen vi møter her, med den nederlandske pianisten Harmen Fraanje og trommeslager Thomas Strønen, har eksistert i ti år og har gitt ut to skiver tidligere på selskapet HUBRO. Det betyr at det er et kollektiv som er så samspilt som nesten vel tenkelig og med en empati både personlig og musikalsk av det langt framskredne slaget.

Nå mente altså ECM-ideolog Manfred Eicher at det var på tide at trioen «rykka opp» til ECM og i mai i fjor inntok de Auditorio Stelio Molo RSI i Lugano i Sveits – ECMs nye hovedstudio etter at Jan Erik Kongshaug solgte Rainbow Studio i Oslo.

Det er et ganske annerledes studio enn Rainbow. Musikantene står på ei stor scene i en stor hall og Eicher og lydteknikeren sitter ganske langt unna bak sin glassvegg. Musikerene, i dette tilfellet i alle fall, spilte inn musikken uten at de brukte hodetelefoner for å få en så nær kontakt som mulig og for å kunne benytte den helt spesielle sounden rommet har å by på.

Musikken er i stor grad basert på skisser som enten Eilertsen eller en eller to av de andre – eller alle sammen – bragte til bordet for at anledninga skulle få være med å meisle den ut videre.

Du verden som trioen i samspill med Eicher har sørga for at det skjedde. Her er det svært lite tema, solo, tema som står på kjøreplana – her føres det musikalske samtaler som flyter organisk og der alle tre bidrar der og når det passer. Med de ti åra de har sammen og med den forståelsen det har ført med seg, så har «And Then Comes The Night», inspirert av romanen «Sommerlys, og så kommer natten» av den islandske forfatteren Jón Kalman Stefánsson – ei bok jeg kan anbefale på det varmeste,  ført til så vakker, søkende, utfordrende og ettertenksom musikk som vel tenkelig.

De tre har har tatt oss med til steder der det er godt å være. Det er vanskelig å forlange så mye mer.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.