Dette er første gang jeg både hører om og hører den spanske pianisten Daniel García. Det frister allerede til gjentakelse.
»Travesuras» er Daniel Garcías tredje cd under eget navn. Den 36 år unge tangentisten har altså passert under den berømte radaren inntil nå, men med utgivelse på det tyske verdensomspennende selskapet ACT er sjølsagt muligheten for å nå et større publikum også langt utenfor de andalusiske stepper betydelig større.
García studerte klassisk musikk hjemme i Spania før turen gikk til USA og Berklee, der Wayne Shorters pianist Danilo Pérez blei hans lærer. Og her finner vi også mange av skjæringspunktene i Garcías musikk.
Han har åpenbart et nært og sterkt forhold til den spanske stoltheten flamenco – kanskje like sterkt og viktig som hans forhold til jazz. Dette skinner gjennom både i hans komposisjoner, hans dynamiske og temperamentsfulle uttrykk og hans virile og langt framskredne teknikk.
De som mener de vil gjenkjenne spor av både Michel Camilo, Chick Corea og Danilo Pérez her, har helt rett. Det er i mange av de samme landskapene García befinner seg, men han gjør det så avgjort med sitt eget avtrykk.
Bortsett fra ei låt av Paco de Lucia og en folketone, så har García skrevet all musikken, blant annet «Dream of Miles» inspirert av «Solea» fra «Sketches of Spain». Det er et stor spenn i musikken fra det uhyre heftige og virile til det mer balladeprega og sammen med det utmerkede reisefølget Reinier Elizarde «El Negrón» på bass og Michael Olivera på trommer – begge opprinnelig fra Cuba, men bosatt i Spania, samt Jorge Pardo som gjest på to spor, blir dette ei trioinnspilling med særpreg som kan løfte Daniel García inn i det aller øverste sjiktet her i Europa. Oppegående festivalarrangører er herved informert og bør kjenne sin besøkelsestid.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Travesuras
ACT/Musikkoperatørene
