Den sveitsiske pianisten Sylvie Courvoisier og den amerikanske fiolinisten Mark Feldman hare funnet hverandre på alle slags vis. Klisjeen med at søt musikk oppstod og oppstår holder denne gangen.
Hva som kom først av kjærligheten eller at Courvoisier flytta til New York, er jeg usikker på. Faktum er uansett at siden 1999 har de to, både i duo- og andre sammenhenger, jobba svært tett og fascinasjonen de så og hørte i hverandres musikk, og en hel del annet åpenbart, er fortsatt til stede på et svært hørbart vis.
Courvoisier og Feldman blei fascinert av hverandres innfallsvinkler til det å skape musikk. Begge har en klassisk bakgrunn og det kammermusikalske har de så visst fortsatt med seg. Samtidig er den frie innfallsvinkelen fra Cecil Taylor og der om liggende herligheter en svært viktige ingrediens. Det har den vært hele tida og det er den fortsatt.
Dette er parets sjette duoskive og uten at jeg har hørt alle de første fem, blant annet to med John Zorn-musikk, så slår jeg uansett fast at dette er duokunst på aller høyeste nivå. De to har skrevet all musikken – både hver for seg og sammen – og her er det en voldsom dynamikk og et voldsomt temperament og virtuositet involvert.
Duo fiolin og piano er ikke hverdagskost i improvisert musikk. Sylvie Courvoisier og Mark Feldman ligger lista høyt for de som har tenkt å begi seg ut på denne ferden.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.