To bratsjister, en bassist og en trommeslager? Tror det må være første gang et slikt møte har vederfaret mitt sinn i alle fall. Slik er det med musikken også.

Det forventes ikke veldig mange hender i været om spørsmålet hadde vært stilt i hvilken som helst forsamling. Jeg har ikke drevet dybderesearch, men tror nok dette kanskje kan være debuten for akkurat ei slik besetning. Bratsjene blir håndtert av New York-bosatte Mat Maneri, som noen vil huske fra en høyst fri og spennende ekskursjon med Ola Kvernberg på Moldejazz for noen år siden, og Tanya Kalmanovitch, opprinnelig fra Canada, men nå pedagog på anerkjente New School i tillegg til å være utøvende.

Bass og trommer blir traktert av to københavnere: bassist Tomo Jacobson, opprinnelig fra Polen, og trommeslager Kresten Osgood. Til sammen har de fire skapt et univers de er helt aleine om.

I mangel av et bedre begrep er det greit å kalle dette kammerimpro. De fem variasjonene, som varer i vel 35 minutter, er totalt frie fabuleringer langt bortenfor all tradisjonell melodikk, harmonikk og rytmikk.

Det er med andre ord åpne samtaler med fire flotte og usedvanlig lyttende hoder og stemmer som intuitivt vet når de skal si noe og når de skal holde kjeft, vi har med å gjøre.

Maneri og Kalmanovitch kjenner hverandre godt etter å ha gjort ei duoskive for noen år siden – “Magic Mountain”. Om de fire har møtt hverandre før som kvartett vet jeg ikke, men det høres uansett ut som om de stortrives sammen med å utfordre hverandre, seg sjøl og oss. Flotte variasjoner i løse og frie luftlag.