Den svenske multisaksofonisten Sten Källman og perkusjonisten Sanba Zao fra Haiti har møtt hverandre på mange slags vis. Det har det blitt flott musikk av.

I rundt 50 av sine 68 år på Tellus har Sten Källman vært fascinert av både nordisk folkemusikk og rituell trommemusikk fra Haiti. Hva det har ført til tidligere vet jeg ikke, men på “Mapou” har det i alle fall endt opp med med et sjeldent, fascinerende og spennende møte.

Källman har i mange tiår jobba med å få rytmer og melodier fra de to universene til å møtes. I teorien høres det kanskje fjernt ut – hva har de med hverandre å gjøre og har de noe å “snakke sammen” om ?

Svaret er at med disse ekte musikantene i aksjon så har denne fusjonen ført til ny musikk på tvers av noe som i utgangspunktet virka som to verdener. Improvisasjonselementet og jazzbakgrunnen til Källman har garantert spilt ei viktig rolle også og det mangeårige vennskapet mellom Källman og mesterperkusjonist Zao har definitivt ikke skada heller.

Med Källman i spissen for en rekke svenske blåsere med røtter i både folkemusikk og jazz og Zao som leder for ei gruppe perkusjonister av ymse slag fra Haiti, har de tatt for seg en rekke valser og polskaer – hvis det heter det – samt mye tradisjonell musikk fra Haiti.

Det har de makta å skape en herlig musikalsk gumbo av innspilt i både Port-au-Prince og i Göteborg. Det låter tøft, friskt og ikke minst livsbejaende og “Mapou” er nok en bekreftelse på at musikk er det beste og viktigste verdensspråket som finnes.

PS Vel en måned igjen før Trump blir eskortert ut av Det hvite hus. Kan noen sørge for at det skjer før, hadde jeg blitt svært letta.