Cécile McLorin Salvant er i mine ører den heftigste og mest spennende vokalisten i moderne musikk – uansett sjanger. Her kommer det ultimate beviset på det.
Cécile McLorin Salvant (32) har brukt det siste tiåret til å fortelle verden at hun mer enn gjerne kan innta trona som en av verdens mest betydningsfulle vokalister. Jeg har hatt gleden av å følge hennes utvikling både live og gjennom hennes plateproduksjon og det har blitt tatt store steg hver eneste gang. I løpet av våren og sommeren får publikum både på Victoria i Oslo og under Moldejazz mulighet til å høre hvilken enorm vokalist og formidler vi har med å gjøre anno nå.
Det er kanskje en forslitt frase å påstå at en artist har alt, men i dette tilfellet tar jeg likevel sjansen på å bruke den – jeg kan forresten ikke huske å ha skrevet det før heller. McLorin Salvant har en stemmeprakt av de sjeldne, men aller viktigst er hennes formidlingsevne. Man blir sittende helt ytterst på stolsetet for ikke å gå glipp av en eneste detalj for her skjer det noe uten stans. McLorin Salvant har stålkontroll på jazzhistoria fra dens spede begynnelse til der den befinner seg i dag. Samtidig er hun en strålende tolker av musikken til blant andre Kurt Weill og Bertolt Brecht og hun gjør nydelige og totalt unike versjoner av kjent popmateriale.
Dette strålende albumet har litt av alt dette. De første to minuttene og 43 sekundene er faktisk verdt inngangsbilletten helt aleine. McLorin Salvants tolkning av Kate Bush´ klassiker “Wuthering Heights”, a cappella nesten hele veien inntil Paul Sikivies usedvanlig smakfulle elbass og synth sørger for tonefølget på siste etappe. Magisk – himmelsk – en versjon man aldri kommer til å glemme.
Med litt forskjellig besetning fra låt til låt serverer hun oss alt fra Gregory Porter- og Sting-låter, i høyst personlige versjoner, til eget materiale og hennes tittellåt – med barnekor – kan fort blir en schläger. Bare åpninga av sangen forteller oss hvilken sterk formidler og vokalist hun er. Dessuten er hun en historieforteller av rang og hennes “Obligation” er et glitrende prov på det. Og det hjertet som er uberørt etter hennes a cappella-avslutning med tradlåta “Unquiet Grave” har et stykke å gå for å si det slik.
Cécile Mc Lorin Salvant kommer til Norge med forskjellige besetninger denne våren og sommeren. Mitt råd er å være der hvis anledninga byr seg og inntil videre er nok et råd å hygge seg med dette mesterverket.
«Ghost Song»
Nonesuch Records/Warner Music
