Harald Lassen beskriver musikken sin som fargerik og lidenskapelig. Det er det veldig lett å være enig i.

Helt siden saksofonisten, komponisten, bandlederen, og mye mer, Harald Lassen (34) dukka opp for vel ti år siden, så har det vært åpenbart at vi hadde med en musikant og meningsbærer å gjøre som både ville og kunne stake ut sin egen kurs. Om det har vært i band som Pixel, Mopti, Duplex eller No. 4, eller med egne band, så har Lassen hele tida vist oss at han har vært i gang med å finne og utvikle si egen stemme. Aller tydeligst har det kanskje manifestert seg med gjennom det Spellemannsnominerte albumet “Human samling”.

På mange vis er denne utgivelsen en forlengelse av “Eventyrer” som så dagens lys i 2018. Bandet er i stor grad det samme også: Stian A. E. Andersen på basser, belgiske Bram De Looze på tangenter og Tore Flatjord på trommer og perkusjon. Den flotte tilveksten ved dette veikrysset er gitaristen Sander Eriksen Nordahl.

Vi befinner oss i et spennende elektro-akustisk univers der fascinerende og originale rytmiske og melodiske landskap utfolder seg og som forteller oss at Lassen og hans medsammensvorne har henta inspirasjon fra usedvanlig mange kilder og himmelstrøk. De fem forteller oss at her er det mye av både menneskelig og musikalsk empati: de vet hvor de er. de hvor de vil og de t vet hvordan de kommer dit – sammen.

Lassen har skrevet det meste av musikken – bortsett fra det som er kollektivt unnfanga og det i stor grad online i disse covidtider. En interessant detalj er at de har henta inn et lydspor av den engelske improlegenden John Stevens der han sier at publikum må gi i like stor grad som musikerne for at man skal få glede av musikken. Kloke ord til ettertanke som bare er med på å understreke at Harald Lassen & Co har gravd djupt for å komme fram til der de er anno nå.

Og det er på et usedvanlig vakkert, spennende og og høyst personlig sted der sjangre betyr svært lite og som bare bekrefter at Harald Lassen er på veldig god vei mot seg sjøl.