Vi skulle alle hatt en fastlege det swingte av. De som har Runar Nørsett som sin utvalgte sådan, har så avgjort det.
Det finnes som kjent mange veier til Rom. Sikkert også til Kristiansand. Det er nemlig der pianisten, komponisten, bandlederen og fastlegen Runar Nørsett (48) kommer fra, er bosatt og virker – både som lege og som musiker. Og veien Nørsett har hatt frem til å lansere sin andre plateutgivelse har på ingen måte vært av den tradisjonelle. De seineste generasjoners jazzmusikanter her til lands har “alle” flere års utdannelse fra et av de etter hvert mange strålende “jazzuniversitet” rundt om i kongeriket. Slik er det altså ikke med Nørsett, sjøl om han har spilt piano siden han var 6 år gammel.
Omveien har gått via medisinstudiet og fast arbe som lege, men med beviset i hånd, og ikke minst i ørene og resten av sanseapparatet, så er det relativt mye som tyder på at Nørsett aldri har skulka en øvingstime ved brettet. Drømmen var å studere klassisk musikk og bli profesjonell pianist. Slik endte det altså ikke; det blei medisin og jazz i stedet. Nå aner jeg lite om Nørsetts standing som lege, men hvis den er i nærheten av hva han leverer ved brettet så er den av typen svært solid.
Sammen med svenske Fredrik Sahlander på elbass og Tobias Øymo Solbakk fra Harstad på trommer, begge bosatt i Kristiansand, har Nørsett skapt en empatisk, groovy og melodisk liten kohort der den ofte sangbare melodien står i sentrum. Ahmad Jamal har vært nevnt som en inspirasjonskilde og jeg ser ingen grunn til å betvile at Nørsett har lytta en time eller to på legenden.
Dette er vakker, intim og inderlig jazzmusikk skapt av tre herrer som åpenbart liker hverandre og det de driver på med. Om det låter som noen som har musikken til fritidssyssel? Langt i fra – det er superproft på alle vis. Herlig forfriskende og overraskende.
Skulle jeg mot formodning sette kursen mot Kristiansand og dermed bli nød til å skifte fastelege, så vet jeg i alle fall hvem jeg ville gått for.
«My Funny Quarantine»
Losen Records/MusikkLosen