Warren Wolf er en av dem som står klar til å ta over vibrafontrona etter Gary Burton som har gitt seg. “Reincarnation” er likevel i beste fall et kunstnerisk sidespor.
Fembarnsfar Warren Wolf (41) fra Baltimore i Maryland har i en rekke konstellasjoner, også som som trommeslager, fortalt oss hvilken voldsom kapasitet han er i besittelse av. Han har spilt og spiller med alt og alle og etter at vibrafonsjef Gary Burton meldte at han la køllene på hylla, så har sjefsposisjonen til instrumentet med den varme sounden stått ledig. Wolf har vist at han har den kreative kapasiteten og alt som trengs som instrumentalist til å overta.
Det er altså med solide forventninger alle møter med Wolf blir imøtesett, men “Reincarnation” oppleves dessverre som noe midt mellom et hvileskjær eller et forsøk på å tjene (sikkert velfortjente) penger i et mjukjazz-landskap som ikke har så mye veldig spennende å melde.
Det Wolf gir oss her er radiovennlig, i USA i alle fall, musikk som inneholder funk, soul and sexual ballads (!) med tekster framført av vokalistene Imani-Grace Cooper og Marcellus “Bassman” Shepard og som kan få enkelte til å rødme.
Sammen med et funky band fra hjembyen sin viser likevel Wolf hvilket enormt potensial han har som vibrafonist. Det vil være å håpe at han benytter det til noe annet enn det “Reincarnation” byr på. Det kan kanskje være et fromt ønske at han tjener nok på denne utgivelsen til at han går tilbake til det virkelig spennende han definitivt er i stand til å skape.
Mack Avenue/MusikkLosen
