For meg er dette det første møtet med den svenske trompeteren Erik Palmberg. Jeg skjønner at jeg har gått glipp av mye vakkert.
«Faces» er Erik Palmberg (44) sin tredje utgivelse under eget navn. De to første gikk meg altså hus forbi og jeg har neppe noen andre å skylde på enn meg sjøl.
Med årets visittkort har Palmberg, som spiller både trompet og flygelhorn og har skrevet nesten alle låtene, har godorda stått i kø både i svenske og internasjonale publikasjoner. Den har blant annet
vunnet leseravstemninga som årets skive, Gyllene Skivan, hos broderfolkets ledende jazzmagasin, Orkesterjournalen.
Melodiker og lyriker
Palmberg er en melodiker og lyriker av meget solid klasse. Det gjenspeiles både i låtene og spillet hans.
Når så bandet, befolka av Anton Dromberg på piano, tyske, men Sverige-bosatte Sebastian Voegler på trommer og Niklas Wennström på bass – alle mer eller mindre nye bekjentskaper for meg, åpenbart stortrives i de kollektivt unnfanga arrangementene, så har dette blitt et visittkort både Palmberg og kohorten kan være svært stolte av.
Bandet har spilt sammen siden 2018 og låter deretter: uhyre samspilt og empatisk. De to standardlåtene, «I Remember You» og «Moon and Sand» – den andre ikke helt i a-klassen som standardlåt kanskje, får også
svært unike tolkninger.
Palmberg tilhører mer eller mindre den samme generasjonen som Mathias Eick. Musikalsk er det avgjort et slektskap mellom de to også. Når det
er sagt er begge utstyrt med høyst personlige stemmer og uttrykk.
Begge har kommet for å bli værende helt der oppe.
«Faces»
Prophone Records/Naxos Sweden