Den kjente psykiateren Agnar Aspaas har så avgjort flere kvaliteter og her har han gitt seg sjøl og oss en flott 70 års-presang.

Mange vil sikkert nikke gjenkjennende til navnet Agnar Aspaas. Ikke nødvendigvis som jazzmusiker, men for de som husker tilbake til rettssaken i forbindelse med terroristen Anders Behring Breivik så går det muligens opp et lys. Aspaas var nemlig en av de som var oppnevnt til å vurdere terroristen og han var også med å skrive en av sakkyndig rapportene.

Det er til å fatte og begripe at musikk har vært et fristed som har vært godt å ty til med slike belastninger i det profesjonelle livet.
Aspaas har nemlig vært en solid sidemann som bassist gjennom store deler av livet, men behovet for å stå lengst fremme med sin egen musikk har ikke vært påtrengende – i alle fall ikke før nå.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Opp av skuffa

Djupt nede i ei eller annen skuff i Sandefjord har det uansett ligget en rekke komposisjoner som har blitt til i løpet av de seineste 40 åra. Alle, inkludert Aspaas, har vært inspirert av den amerikanske jazztradisjonen med røtter tilbake til seint 40-tall og noen tiår fremover. Det betyr at musikken skal swinge, at den skal være melodisk og vakker og det gjør alle de elleve Aspaas-låtene i ymse tempi og stemning.

Flott lag

Med seg til å smaksette denne velsmakende gumboen har Aspaas samla en empatisk kohort fra flere generasjoner. Den svært så mye benytta pianisten, av fullt forståelige årsaker, Magne Arnesen fra Tønsberg har spilt med Aspaas i et par tiår, mens ungkalvene Magnus Sefaniassen Eide på trommer, Erlend Vangen Kongtorp på tenorsaksofon og Magnus Aanestad Oseth på trompet og flygelhorn, tilhører den oppvoksende slekt som er veldig i stand til å tilføre Aspaas´ musikk masse ungdommelig friskhet og substans.

Dette er tidløs og varm Jazzmusikk med stor J. Ingen merkesteiner blir flytta på her, men det trengs da heller ikke. Flott, herlig og tidløs jazzmusikk spilt av empatiske og dyktige musikanter holder mer enn
lenge det.