Audun Ellingsens musikalske laboratorium, Audun Automat, møtte jeg for første gang i 2011 med bandets andre visittkort. Nå er ventetida over – tredjerunden er unnagjort og det med glans.

Bassist, komponist og bandleder Audun Ellingsen fra jazzmetropolen Ørsta, var blant dem som stakk over til området rundt Elland Road, Leeds med andre ord, for å studere jazz. Ut av det oppstod blant annet det flotte kollektivet Sphinx med andre nordmenn som også valgte Leeds som sitt studiested. Etter hjemkomsten etablerte han også Audun Automat og to av de opprinnelige medlemmene i kvintetten, saksofonist Jørgen Mathisen og elpianist og medsunnmøring Erlend Slettevoll fra nabobygda Volda, er fortsatt hjertelig tilstede.

Skuer både bakover og fremover

Jeg stortrives med komponisten Ellingsen. Allerede på åpningssporet “Triumphus” setter han meg i godt humør og bandet tolker hans hans gode og varme låter på et vis som virkelig hjelper på sinnets helse. Dette er enkelt og greit livgivende og inspirerende musikk. Ellingsen har definitivt tatt med seg viktige elementer fra både 70- og 80-tallet og fusjonert det med elementer anno nå slik at dette har blitt et ganske så tidløst uttrykk. Det skal så avgjort de to andre “nykommerne”, Torstein Lavik Larsen på trompet og Ole Mofjell på trommer, ha sin solide del av æren for.

Masqualero

Om et par måneder møtes et av mine favorittband fra 80- og 90-tallet på scena til ei gjenforening under Oslo Jazzfestival. Jeg vil ikke bli et sekund forundra om Audun Ellingsen & Co har lånt både ett og to ører til supergruppa fra den gangen – Audun Automat har med seg mange av de samme idealene og det samme trøkket Masqualero hadde den gangen og sikkert i begynnelsen av august også.

Audun Automat er både en tradisjonsbærer og forlenger av et tidløst og livsbejaende musikkuttrykk. Når det så er formidla av svært dyktige herrer i sin beste alder så forlanger ikke jeg så mye mer.