Trommeslageren Tore Ljøkelsøy har jeg støtt på i flere konstellasjoner. Med sin debut under eget navn bekrefter han sitt store talent – på mange måter.
Tore Ljøkelsøy (35) har fortalt oss gjennom fine bidrag til blant annet bandene Local Store, “pop-prosjektet” til Bjørn Klakegg, og Slow Is The New Fast at han er en usedvanlig lyttende og tilstedeværende trommeslager. Forventingene til hvem han er som sjef for eget band og musikk var derfor så avgjort skrudd en hel del opp. De har definitivt blitt innfridd.
Akustisk utflukt
Etter studier både på jazzavdelinga ved Grieg-akademiet i Bergen og på Musikkhøgskolen i Oslo, har Ljøkelsøy kommet et godt stykke i leitinga etter sitt eget uttrykk – det alle jazzmusikere med ambisjoner har som mål.
Ljøkelsøy har tydelig gått djupt inn i materien som med en fellesbetegnelse kan kalles moderne, akustisk jazz. Med elementer fra både amerikansk, europeisk og nordisk jazz fra de seineste tiåra har han skapt fundament som virker utfordrende både på de fire involverte og på oss som sitter i heimen og får lov å bli med på ekskursjonene.
Melodisk og åpent
Jeg har Ljøkelsøy mistenkt for både å være en melodiker og lyriker, men som samtidig søker mot det åpne og luftige. Alt dette viser han oss på et elegant vis uten på noen måte å dominere sine medsammensvorne – tre herrer som har skjønt hva og hvor Ljøkelsøy vil med budskapet sitt.
Pianist Kjetil Jerve imponerer uansett hvor og i hva slags setting han dukker opp med ei svært så personlig klo, tenorsaksofonist Arnfinn Gursli Langesæter (navnet hans er feilskrevet på coveret) er ei ny og spennende stemme for meg og bassist Joel Ring, som like gjerne melder seg som cellist, utgjør et perfekt reisefølge for Ljøkelsøy og hans budskap.
Tore Ljøkelsøy har noe viktig å melde om han er med som sidemann eller styrer butikken sjøl.
«Panorama»
Dugnad rec/Subversive Vibrations Distribution
