Hva kan man bruke en biolog og professor ved NTNU i Trondheim til? For eksempel til å lage singer/songwriter-musikk av meget solid kvalitet.
Hans Stenøien (52) fra skibygda Meråker er professor i biosystematikk og nå i noen år direktør for Vitenskapsmuseet i Trondheim. Det er liksom ikke mulig å finne så veldig mange naturlige linker til en rocker der, men de finnes altså og det til gagns.
For meg er dette det aller første møtet med Stenøien – det være seg både på den ene og andre måten. Når det viste seg at han debuterer på kvalitetsselskapet Øra Fonogram og omgir seg med flere størrelser fra jazzlinja i den nevnte byen ved Nidelvens bredd, så blei nysgjerrigheten pirra og etter flere runder med den svarte vinylen er det greit å slå fast at også på dette feltet holder Stenøien høyt nivå.
I tillegg til sin strålende akademiske karriere, har Stenøien hatt et tett og nært forhold til musikken siden før han runda tosifra antall år. Han har også vært med i flere Trondheimsband uten at noen av dem har oppnådd nasjonal status på høyt nivå.
Med ti egenskrevne låter samt egne tekster som i stor grad handler om tid og dens forgjengelighet, forteller Stenøien oss at han både er en vokalist og gitarist pluss pluss av høy byrd, som gir oss noe flott i et landskap der vakre og melodiøse popharmonier møter impulser fra singer/songwriter storheter som Nick Drake og Elliot Smith.
Når så Kyrre Laastad tar seg av både produksjon og trommer og de har hanka inn langt framskredne folk som Viktor Wilhelmsen, Stina Stjern, Anja Lauvdal og Kristoffer Lo, så mer enn aner man hvor lista ligger – høyt.
Hans Stenøien venta lenge med å sjøsette den musikalske skuta. Det har i alle fall ført til en flott jomfruferd.
Awaiting in Dog Heaven
Øra Fonogram/Musikkoperatørene
