Bassisten, komponisten og bandlederen Sam Anning kommer fra Australia
og er ute med si tredje septett-skive. De to første blei kåra til
årets jazzplate der nede.
Det er langt i fra hver dag jeg eller vi her nord i verden får
anledning til å stifte bekjentskap med jazzmusikk fra landet nesten
lengst unna oss. Det betyr for min del i alle fall at jeg skrur
spenningsknappen opp et ekstra hakk. Er det musikk med særpreg fra
landet og kulturen den kommer fra?
Urbefolkninga
Den første septett-skiva blei kåra til årets jazzplate i 2011, så
Anning har lang fartstid med dette formatet. Etter noen år i New York,
der han spilte med «alle», er han nå tilbake i Melbourne og sammen med
Kyrie Anderson på trommer, Theo Carbo på gitarer, Mat Jodrell på
trompet, Andrea Keller på tangenter, Carl Mackey på altsaksofon og
Julien Wilson på tenorsaksofon og elektronikk – alle totalt ukjente
for meg – har Anning skapt et vakkert og til dels ganske så originalt
landskap.
I tre år jobba Anning med en kjent singer-songwriter i Australia,
Uncle Archie Roach. Han gikk bort i 2022 og hans røtter som hørte
hjemme hos den australske urbefolkninga er utgangspunktet for Annings
musikk. En ren hyllest med andre ord.
Det betyr at Anning har benytta elementer av musikken som den
opprinnelige australske kulturen har i seg og gumboen med moderne,
melodisk jazz – også med frie elementer ved enkelte anledninger –
smaker veldig godt.
Det er alltid spennende å møte ny musikk med nye stemmer – Sam Anning
er så avgjort ikke noe unntak.
«Earthen»
Earshift Music/earshift.com
