I over 50 år har tyske ECM vært et banebrytende selskap. Norske musikere har blant annet vært med å prege det særpregede uttrykket – i mye større grad enn tyske musikanter. Julia Hülsmann gjør heldigvis noe med akkurat det.
Pianisten, komponisten og bandlederen Julia Hülsmann (54) har gjennom flere ECM-utgivelser fortalt oss hvilken lyriker og klangmester hun er. Likevel har hun aldri fått det store internasjonale gjennombruddet. Kanskje kommer det nå, men jeg tviler denne gangen også.
Hvorfor denne tvilen? Det har i alle fall ingenting med kvaliteten å gjøre – «The Next Door» er nemlig himmelsk bra fra start til mål.
Første gang jeg traff på Hülsmann og hennes musikk var for nesten 20 år siden sammen med vår egen stjernevokalist Rebekka Bakken. Etter nok en utgivelse på ACT med en annen vokalist, Anna Lauvergnac, gikk ferden videre til ECM, først på trio og så på kvartett på de to seineste utgivelsene.
Trioen har hele tida bestått av trommeslageren Heinrich Köbberling og bassisten Marc Muellbauer, mens i det siste så har tenorsaksofonisten Uli Kempendorff ført til utvidelsen til kvartett.
Nå framstår kvartetten med et nydelig repertoar der alle fire bidrar som komponister, mest Hülsmann, pluss Prince-låta “Sometimes It Snows in April”. At det er en samspilt og empatisk kohort er noe i nærheten av årets underdrivelse og de tar oss hele tida med inn i et vakkert, søkende og melodisk univers.
Så hvorfor ligger det ikke så verdensherredømme i potten for Julia Hülsmann Quartet? Jeg skulle veldig gjerne ønske at det gjorde det, men det store særpreget – det høyst personlige bumerket – som tar dette helt opp i verdensklasse, det finner jeg ikke. Uansett så anbefales “The Next Door” på det varmeste.
«The Next Door»
ECM/Naxos Norway
