Vibrafonisten og multiinstrumentalisten Karl Berger har fått alt for lite oppmerksomhet her hjemme. Møtet med den “unge” kornettisten Kirk Knuffke bør få en orden på det.
Vibrafonist, pianist – både akustisk og elektrisk – og melodica-spiller Karl Berger, opprinnelig fra Heidelberg i Tyskland, men bosatt i USA i flere tiår, har rukket å bli 87 år. Han har rukket mye mer også, blant annet har han skapt nydelig musikk sammen med kornettisten Kirk Knuffke (42) som han altså nesten kunne ha vært bestefar til. Når denne utmerkede kvartetten blir komplettert med bassisten Jay Anderson (67) og trommeslageren Matt Wilson (58), så sier det seg sjøl at dette er et generasjonsmøte av de sjeldne – et svært vellykka sådan.
Sjøl om Berger, som har vært en sentral skikkelse i det moderne og til dels alternative miljøet i New York og dalstrøka nordafor – inkludert Woodstock, er en musikant jeg har hørt mye om, så er dette med skam å melde den første skiva her i heimen med Berger som leder. Det er bortimot årets underdrivelse å hevde at det var på høy tid.
Sjøl om Berger er en svoren modernist som har jobba mye med folk som Don Cherry, Steve Lacy, Pharoah Sanders, Ornette Coleman, Carla Bley, Anthony Braxton og Lee Konitz, så er han en tilhenger av at det skal swinge. Det gjør det her fra ende til annen i komposisjoner av Cherry, Lacy, Sanders samt flere bidrag fra både Berger og Knuffke – en strålende kornettist med hele jazzhistoria innabords.
Når så den framifrå bass-trommer-kohorten Jay Anderson og Matt Wilson – ingen av de hadde spilt med Berger før denne innspillinga – holder toget i gang på et utmerket vis, så har dette blitt en hyggelig overraskelse der vi får nok et eksempel på at jazz ikke kjenner noen grenser – heller ikke aldersgrenser.
«Heart Is a Melody»
Stunt Records/sundance.dk
