Hadde det ikke vært for agenter og og andre som pusher plater og musikk på sånne som meg, så er det mye flott musikk som garantert hadde gått meg hus forbi. Bandet Blue Cranes fra Portland i Oregon hører hjemme i den kategorien. Jeg er veldig glad for at de har funnet veien til postkassa mi og høyttalerne mine.

Opp med hånda dere som kjenner til saksofonistene, som også trakterer tangenter og perkusjon, Joe Cunningham og Reed Wallsmith, tangentisten Rebecca Sanborn, bassisten Jon Shaw og trommeslageren Ji Tanzer. Regner ikke med at det er plagsomt mange hender som fyker i været.

Dette er nemlig fem musikanter som, såvidt jeg vet, ikke har vist seg fram i stor grad utenfor hjemstaten Oregon og heller ikke på vår side av fjorden. Sjølsagt bør det ikke komme som noen overraskelse at det finnes strålende musikere og band et godt stykke utenfor hovedradaren i USA – med New York som det naturlige episenteret.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Bandet Blue Cranes har jobba sammen i en rekke konstellasjoner siden 2004 og «My Only Secret» er kohortens åttende plateutgivelse – uten at de har nådd fram til meg før nå.

Grunnen til at de har holdt sammen så lenge er sterke bånd både personlig og kreativt. Denne innspillinga blei til under pandemien og førte til at musikerne spilte inn musikken hver for seg. Med den kjennskapen de har til hverandre og kjemien som finnes, så er det faktisk ikke mulig å «avsløre». Hadde jeg ikke lest meg til det, så hadde jeg ikke hatt den minste anelse om at musikken hadde blitt til på det viset.

Saksofonistene Cunningham og Wallsmith har skrevet halvparten av de åtte låtene hver seg. Det er uten unntak tøff, moderne, melodisk – med enkelte frie passasjer – og utfordrende jazzmusikk med elementer av tolvtonemusikk og gjennom-komponerte saker. Cunninghams låter er mer av det ikke-lineære slaget med minimalistiske innfallsvinkler. Gjester på trombone, fløyte, klarinett og gitar på noen av spora er også med på å tilsette herlig krydder.

Noe av musikken groover noe infernalsk, noe er mer reflekterende – alt er tøft og forteller meg at Blue Cranes absolutt hadde hatt noe på større scener et godt stykke utenfor Portland, Oregon å gjøre.