I fjor høst var det 30 år siden Miles Davis la ned hornet for siste gang. Det blei markert på et ypperlig vis i serien Jazz at Berlin Philharmonic – i en konsertsal der Miles feira mange triumfer.

ACT-gründeren Siggi Loch har kuratert den flotte Jazz at Berlin Philhamonic-serien til et dusin utgivelser nå. Jeg har fått med meg de fleste og det har vært veldig mange gode ideer og mye strålende og unik musikk som har kommet ut av serien så langt.

Det spørs likevel ikke om denne utgava er den aller flotteste. Miles Davis (1926-1991) gjorde åtte konserter i den samme konsertsalen fra 1964 under Jazzfest Berlin og at dette derfor var en betimelig og ektefølt hyllest er det derfor ingen stor tvil om.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Den framifrå amerikanske trompeteren Theo Crocker (37) er en særdeles verdig tolker og forlenger av Miles-tradisjonen som blir løfta fram her. Her er det det seine 50-talls og det tidlig 60-talls universet som står i fokus og det gjør det i en todelt konsert.

CD 1 består av “Pinocchio/Milestones”, “Footprints”, “My Funny Valentine” og “So What” med Crocker og hans faste kvartett bestående av Joshua Ginsburg på bass, Danny Grissett på piano og Gregory Hutchinson på trommer. Gjest på avslutningssporet er svenske Magnus Lindgren på tenorsaksofon. Ganske så tradisjonelle og strålende tolkninger av et kremlag.

Grunnen til at Lindgren var på plass var at han var henta inn for å arrangere suitene “Miles Ahead”, “Sketches of Spain” og “Porgy and Bess” samt “All Blues” for deler av Berliner Philharmoniker – også med assistanse av landsmann Hans Ek på to av suitene. Lindgren dirigerte også herligheten og for en arvtaker Gil Evans har der borte på andre sida av Kjølen! På “All Blues” møter vi også fløytisten Lindgren – suverent det også.

“Sketches of Miles” er nok en påminnelse om Miles – han er en av dem vi har lov å være på fornavn med – sin storhet. Theo Crocker forteller oss at arva er i de beste hender, fingre og hode – herlig! Miles lever!