Nina Simone er et ikon innen moderne amerikansk musikk i et grenseland mellom soul, rhythm and blues og jazz. Hvorfor får vi nok et godt eksempel på via denne hyllesten fra Ledisi.
Nina Simone (1933-2003) er en av de sterkeste og mest særprega stemmene i amerikansk musikk. Hun har satt voldsomme spor og inspirert et stort antall av både samtidige og etterkommere. Ledisi (50) fra New Orleans, men oppvokst i California, som sikkert reagerer hvis noen tiltaler henne som Ledisi Anibade Young også, er åpenbart en som ønsker å ta vare på og videreføre arva etter Nina Simone og hun gjør det på et framifrå vis.
Av en eller annen grunn har Ledisi, som har et stort navn på hjemmebane, aldri fått noe gjennombrudd her hos oss. Så vidt jeg vet har hun aldri opptrått i Norge og det betyr at vi har gått glipp av et fyrverkeri av en artist med ei enorm stemme – en artist som trives godt i et univers som har elementer fra både pop, soul, rhythm and blues og jazz i seg.
Med et repertoar bestående av “Feeling Good”, “My Baby Just Cares For Me”, der smilet til Liberace er bytta ut med smilet til Halle Berry og Michelle Obama, “Ne Me Quitte Pas” – Simone levde store deler av livet sitt i Frankrike, “Wild Is the Wind” i en live-versjon, “Work Song”, “Four Women” med vokalassistanse fra Lisa Fischer, Alice Smith og Lizz Wright og “I´m Going Back Home” – alle sjølsagt sterkt forbundet med Simone, løfter Ledisi nok en gang frem skatten etter Nina Simone.
Med tonefølge av både Metropol Orkest, Nederlands svar på KORK, og The New Orleans Jazz Orchestra under ledelse av Adonis Rose, framstår Ledisi som en verdig arvtaker etter legenden Nina Simone.
Ledisi har en stemmeprakt og et trøkk i formidlinga si som er sjelden. Det har ført til en glitrende – og vel så det – hyllest av Nina Simone.
PS Kan noen sørge for å få Ledisi på ei scene i Norge så snart som mulig? På forhånd takk!
«Ledisi Sings Nina»
BMG/Warner Music
