Aldri hørt om Marte Røyeng sier du? Da er vi minst to, men jeg kan kjapt anbefale både henne og musikken hennes.
Marte Røyeng fra Horten (29) har ikke akkurat fulgt den slagne landevei fram til sin platedebut. Mens hun har jobba med denne plata har hun nemlig kommet langt på det prestisjetunge komponiststudiet på Norge Musikkhøgskole og der dreier det seg garantert om et helt annet uttrykk enn på «Reach».
Røyeng har en bakgrunn der artister og retningsgivere som James Taylor og Joni Mitchell har vært en del av den musikalske oppdragelsen. Det betyr igjen at hun har henta inspirasjon fra de aller beste og det bærer da også hennes debut-visittkort preg av.
Røyeng skriver og synger blant annet om det å strekke seg og nå det man setter seg som mål. Slik jeg opplever de ti fine låtene her, vil jeg tippe at hun føler at hun har nådd et svært viktig delmål.
Hun synger fint, arrangementene er sofistikerte og særdeles smakfulle, produksjonen til Even Ormestad (Jaga Jazzist, aha) er nydelig og det musikalske tonefølget fra en rekke sjangerfrie, unge jazzmusikanter som Ivar Myrset Asheim, Magnus Murphy Joelson, Jenny Berger Myhre og Sander Eriksen Nordahl er av det flotte og empatiske slaget. Til sammen har det ført til et møte med en svært så lovende og særegen artist som det skal bli veldig spennende å følge i åra som kommer, det være seg som popartist eller samtidskomponist. Marte Røyeng er ei flott stemme som har kommet for å bli – veldig lenge.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Marte Røyeng
Reach
Oslo Session Recordings/MusikkLosen
