Emilie Lidsheim er vokalist, fiolinist, bratsjist, låtskriver, komponist og historieforteller. Hun gjør alt nesten like bra.
Hvem har spilt fiolin/bratsj med a-ha? Det er av typen tunge og nerdete quiz-spørsmål, men rett svar kunne definitivt ha vært Emilie Lidsheim (32). Hun har spilt med mangt og mye ellers også: det klassiske ensemblet Ensemble Allegria, KORK, Odd Nordstoga, No 4 og verdensmusikk/jazzbandet Matona´s Afdhal Group. Dette mer enn antyder at det er en usedvanlig allsidig musikant vi har med å gjøre og nå debuterer hun under eget navn med ei veldig spennende og utvida viseplate.
Mitt første møte med Lidsheim var Matona´s Afdhal Group, men jeg ante ikke at det lå en spennende visekunstner der av den grunn. Nå viser det seg at hun har en far som er visesanger, Karl Heldal, og en av hans låter har også funnet veien til “Gap”.
Det låtskriveren Lidsheim gjør her er å fortelle personlige, men likevel allmenngyldige historier om de store spørsmåla: klimakamp, møter på diverse nivå og forskjeller/urettferdighet som vi alle kjenner på om vi vil eller ikke.
Når hun så har fått med seg sjølvaste Morten Qvenild både som produsent og tangentist, Stian A. E. Andersen på bass og Ivar Myrset Asheim på trommer – framifrå jazzmusikere som stortrives i alle slags sjangre – så har dørene åpna seg for et musikalsk univers som har alt fra både klassisk musikk, jazz, pop og visesjangeren i seg. Emilie Lidsheim har enkelt og greit skapt noe ganske så unikt – hun har begynt på ei lang, lang reise som det skal bli spennende å følge.
Emilie Lidsheim har ei fin og inviterende stemme – jeg tror på henne. Alle låtene er ikke like bra eller minneverdige, men som fundament for ei karriere i startgropa så holder det i lange baner.
PS I fire år har jeg avslutta mine anmeldelser med et ønske om at Trump må avsettes så raskt som mulig. I dag har dagen kommet. Nå er det å håpe at verden nærmer seg en normal igjen på alle slags vis.
Gap
Øra Fonogram/Musikkoperatørene