Aldri hørt om Vagabon sier du? Da er vi minst to, men mitt råd er å sjekke henne ut så raskt som mulig. Vi snakker nemlig om ei stemme som plutselig kan sette sitt solide preg på moderne musikk i mange grenseland.
Vagabon, som egentlig heter Laetitia Tamko (25), kommer opprinnelig fra Kamerun, men flytta til New York som 13-åring. Da snakka hun kun fransk, men hun tilegna seg åpenbart engelsk raskt og de sterke tekstene på «Vagabon» forteller oss om ei ung og svært reflektert kvinne som bruker språket og stemma si til å si noe viktig.
Dette er Vagabons andre album, men hennes første på et stor selskap. Det at hun har blitt plukka opp av kvalitetsselskapet Nonesuch mer enn antyder at hun har noe spesielt å melde og slik er det da også.
Vagabons utgansgpunkt har vært et slags indierock-uttrykk. Det ligger fortsatt i bånn, men Vagabon som gjør det aller meste her inkludert å synge, spille en rekke instrumenter og produsere, har utvida paletten med å bringe inn både strykere og synther.
Vagabon skriver fine sanger, synger enda finere – noe minner meg fra tid til annen om Maria Mena – og tar oss med inn i et sterkt og personlig singer/songwriter-univers som det skal bli veldig spennende å følge i åra som kommer. Vagabon kan veldig lett bli ei ny og stor stjerne.
Hyggelig er det også at norske og New York-bosatte Tonje Thilesen har tatt det sterke coverbildet.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Vagabon
Nonesuch Records/Warner Music
