Endelig er Erlend Skomsvoll tilbake og nå med høyst personlig triomusikk.

Erlend Skomsvoll (54) har gleda oss siden 90-tallet med sin allsidighet og ustoppelige kreativitet. Stabæk-supporteren har hatt fingra og hjernen sin borti mangt og mye – ikke minst arrangering og ledelse av Trondheim Jazzorkester for og med giganter som Chick Corea og Pat Metheny og åresvis i og med den flotte kvartetten Come Shine. Skomsvoll har på ingen måte begrensa seg til jazz – han har faktisk vunnet Spellemannpris innen klassisk musikk også. Likevel er det slik at jeg har tatt meg i å savne pianisten Skomsvoll fra tid til annen. Kanskje er det slik at Skomsvoll også har savna pianisten aldri så lite?

Endelig trio

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det hevdes blant mange jazzhoder at den ultimate utfordringa for pianister er trioen. Den oppfordringa fikk unge Skomsvoll allerede på begynnelsen av 90-tallet av ikonet Svein Finnerud. Jeg skal ikke antyde at Skomsvoll har tungt for det, men det skulle altså ta vel 30 år før han fulgte “beskjeden” fra Findus, som han sjelsfrende Bjørnar Andresen kalte han. Når han først gjorde det, så forteller han oss at det i løpet av disse tiåra så har det vokst fram et helt unikt triouttrykk.

Artig skrue

Erlend Skomsvoll har alltid vært en morsom og original skrue som på sitt barbeinte vis, om det er på en liten jazzklubb i Norge eller på Blue Note i New York, gjennom sitt musikksyn har løfta fram et helt personlig univers med masse humor i. Det gjør han har med sin ferske trio også.

Her gir han oss et dusin flotte låter i mange slags stemninger, men hele tida med det veldig skomvollske som han er helt aleine om. I cd-heftet skriver han også noen skomvollske ord om hver låt med det samme skråblikket som også skinner gjennom i musikken.

Ny trio

Bassist Roger Morland og trommeslager Knut Aalefjær – den første et svært positivt og nytt bekjentskap for meg, den andre en meget allsidig og særdeles lyttende fargelegger, kler Skomsvolls musikk og visjoner på et perfekt vis.

Det har med andre ord ført til Svein Finnerud til slutt fikk det som han ville. Han fikk dessverre aldri høre det – det skal vi andre være veldig glade for at vi har fått muligheten til.