Den spanske pianisten, komponisten og bandlederen Marta Sánchez har vært bosatt i New York siden 2011. Der har hun etablert seg som ei viktig og spennende stemme.

Det er vel fire år siden jeg hørte Sánchez og hennes musikk for første gang med utgivelsen “Danza Imposible”. Hun imponerte med noe høyst personlig og med en mer enn lovende kvintett fra “hele verden”.

Fra sitt musikalske utgangspunkt i Madrid hadde Sánchez med seg et solid klassisk fundament til jazzhovedstaden New York. Hun fortalte meg raskt at hun hadde makta å fisjonere disse to universene på et fint vis.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På årets visittkort har den uttrykksfulle pianisten “fortalt” oss hvordan hun opplevde pandemiperioden. Hun mista mora si på grunn av covid uten at det var mulig for henne å reise til Spania. Det får hun uttrykt gjennom tekst og musikk tolka av den chilenske vokalisten Camila Meza og den glitrende trompeteren Ambrose Akinmusire.

Musikken viser at Sánchez fortsatt har tatt vare på sine spanske røtter samtidig som hun har tilegna seg et moderne, melodisk new yorksk jazzvokabular. Det er både melankoli, temperament og livsbajaenhet i uttrykket og hennes fine band skal ha mye av æren for det fine sluttresultatet.

Med fra 2018-innspillinga er den cubanske tenorsaksofonisten Roman Filiu mens de tre andre er nye. Både bassisten Rashaan Carter, altsaksofonisten Alex LoRe og trommeslageren Allan Mednard, passer utmerka inn i Sánchez univers og sørger for at “SAAM (Spanish American Art Museum)” har blitt en flott stadfestelse av hvilken flott stemme Marta Sánchez er og har.