Trommeslager og bandleder Paul Motian var en sentral skikkelse i moderne jazz. Jakob Bro og Joe Lovano vet det bedre enn de aller fleste.
Paul Motian (1931-2011) blei et stort navn etter at han spilte i Bill Evans´ banebrytende trio sammen med bassisten Scott LaFaro, så lenge han fikk leve, fra 1959 til 1964. Seinere spilte han med “alle” – ikke minst pianistene Paul Bley og Keith Jarrett. Årsaken var hans usedvanlig personlige innfallsvinkel til å det å skape musikk, til det å fargelegge.
De siste tiåra av sitt liv prioriterte Motian sine egne band og sin egen musikk i stor grad. Sentralt her var trioen med Bill Frisell og Joe Lovano og hans Electric BeBop Band der Bro var med i flere år.
Derfor er det ikke så merkelig at danske Bro (44) og amerikanske Lovano (70), som jobba sammen første gang i 2009 med blant andre Jon Christensen, ville hylle sin tidligere sjef og ledestjerne.
Det har de gjort på et vis som salige Motian ville ha satt stor pris på, vil jeg tro. Med komposisjoner av de to, hver for seg, en kollektiv ekskursjon og Motians “Drum Music”, har denne høyst originale septetten laga musikk noe veldig i Motians ånd, men helt på sine egne premisser.
Med seg har de nemlig tre bassister, Anders Christensen på elbass og Larry Grenadier og Thomas Morgan på store feler, og to trommeslagere, Joey Baron og Jorge Rossy. Ei unik lagoppstilling og med herrer henta fra den aller øverste internasjonale hylla.
Spørsmålet kan sikkert stilles om det er nødvendig med tre bassister og to trommeslagere. For meg fører det utvilsomt til et helt spesielt lydbilde og ditto uttrykk – noe Motian også svært ofte skapte.
Gitarist Bro og tenorsaksofonist Lovano, som også spiller litt tarogato, kler og utfordrer hverandre i musikk som er alt fra veldig nedpå, vakker og søkende til mer åpen, utadvendt og fri. Det er en på alle måter flott hyllest av og til Paul Motian – en gigant som virkelig fortjener det.
«Once Around the Room – A Tribute to Paul Motian»
ECM/Naxos Norway
