Noen timer før Oslo Jazzfestival blei åpna så forlot nestoren i norsk jazzjournalistikk, Roald Helgheim, tida. Det gjorde åpningskonserten med Ola Kvernberg og Oslo Jazzensemble til en vemodig, men samtidig flott seanse.
Ola Kvernberg – fole svert. Foto: Matija Pužar
Roald Helgheim, eller Formann som vi gjerne kalte han og det hadde han ikke noe mot, ville sjølsagt vært på plass til denne åpningskonserten – og «alle» andre konserter som kommer på festivalen denne uka om ikke sjukdommen slukka lyset hans denne mandagen. Jeg mener jeg kjente han så godt at jeg veit han ville ha storkost seg.
Mesterspillemann Ola Kvernberg hadde fått i oppdrag å skrive delvis ny musikk for Oslo Jazzensemble – tidligere Denada – og i tillegg hadde Martin Myhre Olsen blitt hyra til å arrangere en del av Kvernbergs eksisterende katalog.
Sist jeg hørte Kvernberg, under årets Moldejazz, var det ikke fiolinisten som stod i sentrum. Det var hans store Steamdome-tog som rulla ut fra stasjonen og sjefen spilte minst like mye tangenter som fele.
Oslo Jazzensemble, sannsynligvis uten en eneste musikant fra Oslo i rekkene som min kohort for kvelden, Tom Olstad, slo fast etter et raskt overslag, er per i dag et band som hører hjemme på øverste hylle blant større ensembler. Det betyr at de fikser alt og gir liv til hva som enn blir kasta på dem. Musikken til Kvernberg er absolutt ikke blant den «enkleste», men du verden så under huden bandet hadde kommet på den.
Myhre Olsen skal ha all ære fort de heftige arrangementene han hadde skrevet og når det krydres med solister som Børge-Are Halvorsen, Jens Thoresen, Atle Nymo, Anders Aarum, Nilas Granseth, Kalle Moberg, Erik Nylander og Myhre Olsen – og ikke minst Kvernberg sjøl som nok en gang fikk fortalt oss hvilken enorm fiolinist han er, så blei dette en åpningskonsert som vil bli huska – lenge.
Ola Kvernberg imponerer og imponerer. Trekkspiller Kalle Moberg i bakgrunnen. Foto: Matija Pužar/Oslo Jazzfestival
Ola Kvernberg er enkelt og greit en gigant anno 2021. Denne kvelden fikk vi nok et prov på det. Når det hele blei avslutta med nydelige «Jag etter vind» så blei det, for meg i alle fall, et flott farvel med Roald Helgheim også – han hadde garantert storkost seg for dette var nemlig fole svert som det heter der Kvernberg kommer fra – Hustadvika – ytterst mot havet. Med nærkontakt til himmelen.
Oslo jazzfestival
Sentralen, 160821
Utsolgt