Flott oppfølger

For et par år siden kom ei ny stemme inn i huset – fullstendig uanmeldt. Eide Olsen het han og er en godt voksen herre fra Bergen og forteller med oppfølgeren “My Dear” at debuten absolutt ikke var noe blaff.

Eide Olsen i full aksjon hjemstaten Bergen. Foto: Rogeir Heimstad

Asgeir Eide-Olsen, men bare Eide Olsen som artistnavn, tok seg ei laaaaang artistpause før han redebuterte for to år siden, 55 år ung. Nå er han altså to år eldre og har absolutt lagt nok en alen til sin vekst både som låtskriver og artist.

Har jeg skjønt det rett så er det mange musikkelskere i Bergens-traktene som har håpt på at Eide Olsen skulle returnere til scena etter flere tiår med mer eller mindre fravær. Debuten “Cross My Heart” fortalte oss klart og tydelig at her lå det mye latent – og mye talent.

Eide Olsen viste seg fram som en singer/songwriter med impulser fra en rekke sjangre innabords – det være seg rock, blues, pop, jazz og en hel del annet også. Dette har han videreforedla til nyankomne “My Dear”. Og om du får en mistanke underveis om at Eide Olsen har hørt et kvarter eller to på Bob Dylan og Bruce Springsteen, så tror jeg ikke han vil saksøke noen av den grunn.

Han skriver tekster om seg sjøl – og om oss – der det handler om å bli forlatt, om å lytte til hjertet – kanskje en floskel, men du verden så viktig -, om narsisisten som vi alle har møtt, en tekst tilegna sin nyfødte datter for 30 år siden og som skulle vise seg å holde mål, om å miste noen, om sommer som alltid går over i høst – på alle vis, om sjølmordstanker og om blueslegenden Robert Johnson. Oppsummert: livet med andre ord.

Blant de musikalske gjestene finner vi bluesgigantene Vidar Busk og Amund Maarud og ellers strålende tonefølge fra republikkene Bergen og Polen med heftig komp og både blåsere og strykere som sørger for en fin produksjon og et fett lydbilde. Fin vokalhjelp fra Inger Lise Drabløs og Helen Mork skader heller ikke.

Eide Olsen har ei fin stemme og løfter frem budskapet sitt på en flott måte. Det tok si tid før han meldte sin ankomst, men når han først gjorde det så gjorde han det med substans og kvalitet.

Eide Olsen
«My Dear»
Den bergenske plateproduksjon
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg