Jeg aner til en viss grad hva Ketil Bjørnstad har latt seg inspirere av når han har skrevet musikken til «Nightwalker». Det er noe usedvanlig vakkert, omskiftelig og til tider dramatisk. Slik har da også musikken blitt.

Årsaken til at jeg aner det er at hvis jeg åpner vinduet, så kan jeg nesten rope bort til Bjørnstad ved Bunnefjorden. Vi er nemlig bortimot naboer og her jeg sitter ved mitt skrivepunkt, et uttrykk jeg innrømmer å ha stjålet fra Bjørnstad, så er utsikten min mer eller mindre den samme som hans når det begås skriverier for min del – forfatterskap for hans del.

Utsikten og opplevelsene av naturen er altså ganske de samme, men der slutter også likhetene. Bjørnstads evne til å beskrive med ord og toner befinner seg på et helt eget nivå sammenliknet med de fleste andre både ved Bunnefjorden, ellers i kongeriket og et godt stykke utenfor Harald og Sonjas grenser.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

I løpet av vinteren, våren og sommeren 2022 skrev Bjørnstad, han begikk sikkert et par romaner og noen diktsamlinger samtidig, denne suiten som består av 23 deler. Jeg kan ikke se eller høre for meg noen kunstner her til lands som er så produktiv som Bjørnstad og som kontinuerlig leverer på skyhøyt nivå.

En desemberdag i fjor inntok Bjørnstad Propeller Studio i Oslo. Når så en av hans favoritt-teknikere, Mike Hartung, sørga for lyden og et av hans favorittflygler, et C. Bechstein Model C, sørga for reisefølget, så gikk det hele unna på bare noen timer.

Bjørnstad oppdaga at Propeller var satt opp med et elektrisk piano også og siden den akustiske innspillinga allerede var i boks, så spurte han Hartung om de kanskje kunne gjøre en versjon av suiten på elpiano også. Svaret var sjølsagt ja og noen timer seinere var musikken gjort i to ganske forskjellige versjoner.

Grappa-sjef Helge Westbye likte ideen om å gi det hele ut som et dobbeltalbum. Musikken er så Bjørnstadsk som vel mulig. Den er vakker, den er romantisk, den er reflekterende og den er djupt personlig. Den er full av dynamikk og luft – her er det rom for mange egne tanker underveis.

Jeg har tidligere «beskyldt» Bjørnstad for å skrive den samme melodien og det gjør jeg gjerne også denne gangen. Jeg vet umiddelbart at det er Ketil Bjørnstads klo som er på ferde både som komponist og pianist og i mi bok er det et stort pluss.

Det er liksom bare én Ketil Bjørnstad og nok en gang er det en sann fryd å være med på hans nattevandringer og betraktninger. Bjørnstads egne skriftlige betraktninger skader heller ikke, må vite.

Og skulle du ha behov for en solid dose Bjørnstad i tillegg, anbefales boksen «The Seventies» med alt han spilte inn på 70-tallet – 17-CD-er – i Christer Falcks Norske albumklassikere-serie.

Høsten og vinteren 2023 og våren og sommeren 2024 kan være redda med andre ord. Her er det nemlig mye stor og historisk musikk, blant annet «Berget det blå» og «Leve Patagonia», og et utmerket teksthefte signert Arvid Skancke-Knutsen.