Den danske trombonisten Lis Wessberg henter inspirasjon fra mange kilder og byr på både nydelige og hippe stemninger.
Trombonen har, sikkert av mange grunner, aldri oppnådd den samme statusen i jazzsammenheng som for eksempel trompeten og saksofonen. Hva som er årsakene til det skal vi la ligge nå, men heller slå fast at Lis Wessberg (56) forteller oss klart og tydelig at hun er i besittelse av en tone, varme og et uttrykk som gjør at undertegnede i alle fall synes det er veldig hyggelig å befinne seg i selskap med hennes horn, band og musikk.
Ingen nykommer
Wesseberg har bidratt på rundt 50 plateutgivelser – og det med god grunn. Likevel venta hun til 2021 med å debutere under eget navn med “Yellow Maps”. Den gikk meg dessverre hus forbi, men heldigvis har jeg greid å hekte meg på med oppfølgeren som viser oss en solid bredde i Wessbergs musikalske tilnærming.
All musikken er skrevet og arrangert av Wesseberg og forteller oss at hun har henta inspirasjon fra både New Orleans-jazzen, fra ECM-estetikken og fra låtskriveruniverset til Radiohead. Allsidig? Skulle mene det!
Når så hennes inspirasjonskilder er blant andre Miles Davis og Palle Mikkelborg og trombonistene Curtis Fuller og Erling Kroner, så mer enn antyder også det at Wessberg har både tradisjonen, nåtiden og fremtiden inne.
Flott reisefølge
Når Wessberg med sin luftige og varme tone har fått reisefølge av bassisten og elektronikeren Lennart Ginman, trommeslageren Jeppe Gram og tangentøren og synthesisten Steen Ramussen, pluss den mer enn lovende estiske vokalisten Karmen Rõivassepp på to spor, så er det bortimot perfekt når det gjelder å skape landskap som både er rock-inspirert, klangrikt, har nordiske ettertenksomme balladeutflukter på programmet samtidig som psykedeliske eksesser egna for hippe dansegulv også får sin rettmessige plass.
Lis Wessberg er absolutt vel verdt å tilbringe kvalitetstid sammen med og dessuten gir hun den ofte neglisjerte trombonen et solid lite løft.
«Twain Walking»
April Records/aprilrecords.com
