Jeg har verken hørt om det amerikanske bandet Altus eller om noen av
de fem involverte tidligere. Det har nok en gang ført til et spennende
møte.

Jeg har ikke stor tro på at det går mange hender i været her hjemme om
spørsmålet er om noen kjenner til trompeteren Dave Adewumi, bassisten
Isaac Levien, tenorsaksofonisten Neta Raanan, altsaksofonisten Nathan
Reising og trommeslageren Ryan Sands. Vi har uansett med fem
velutdanna og meget dyktige unge musikanter med New York som base å
gjøre og som har utvikla musikken bandet sammen siden begynnelsen av
20-tallet.

To komponister

Det er Adewumi og Levien som skriver alt av musikk for bandet, enten
hver for seg eller sammen. De understreker at det kun er fundamentet
som blir til alles låter så raskt som de tre andre får tilgang til
utskytingsrampene. De to har tatt utgangspunkt i i greske og
afrikanske yoruba-myter som filosofisk grunnlag for musikken uten at
jeg helt greier å se/høre sammenhengen. Det gjør heller ikke så mye.
Det viktigste er at musikken snakker til meg uavhengig av filosofi og
det gjør den.

Samtaler

De fem fører flotte samtaler med både sterke individuelle ut- og
innspill og en del kollektiv samklang. Tre blåsere i frontrekka uten
akkordsinstrument er ikke dagligdags og det sørger for at Altus låter
ganske så annerledes:

Både som kollektiv og som individualister har Altus-flokken absolutt
mye å melde allerede på første meldepost. Musikken er vakker, melodiøs
og unik og at dette er et kollektiv vel verdt å følge i åra som
kommer, er hvet over tvil. De er vel verdt å følge allerede nå
faktisk.