Perkusjonisten Jonas Sjøvaag og gitaristen Juhani Silvola har satt hverandre stevne i et mørkt, originalt og flott spenningsfelt.
Tidligere har vi hatt gleden av å møte de to i flotte settinger som Eple Trio og Karl Seglem og for Silvolas del sammen med fiolinisten Sarah Jane Summers. Dette er, såvidt jeg vet, første gang de gjør noe på tomannshender.
Til dette overraskende – for meg i alle fall – samarbeidet har Silvola og Sjøvaag tatt med seg impulser fra en rekke kilder; det betyr alle kilder de har hatt og har et forhold til som jazz, folk, elektronika, pop, impro og moderne kunstmusikk.
Med sine usedvanlig store ører og langt framskredne evner til å til seg det den andre har å melde, så har de to skapt et lydunivers bestående av fem låter. Likevel oppleves de fem låtene som en enhet der bildene flyter sømløst og elegant over i hverandre.
Musikken er åpen, løs og søkende samtidig som den er melodisk og ofte styggvakker. Silvola og Sjøvaag har tatt oss med til steder der de færreste av oss har vært før og det skal det takkes for.
PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.
Fortsatt problemer med bilder her på blogg.no – se Nettavisen – Meninger for innlegg med bilder – Tor