For tre år siden stifta jeg for første gang bekjentskap med trioen Østerlide. Da sjøsatte de musikk med si debutplate der de med den største respekt videreførte mange hundre år gammel tradisjonsmusikk på et herlig vis. Det fortsetter de med på oppfølgeren.

Østerlide består fortsatt av Andreas Haddeland på gitarer og rubab – hva nå enn det er, Ulrik Ibsen Thorsrud på perkusjon og Liv Ulvik på vokal. Som bildet av trioen forteller oss så er det en fargerik kohort vi har med å gjøre og slik låter da også musikken.

Tradisjon og nåtid
Ulvik er en folkesanger som åpenbart har hele middelaldertradisjonen innabords. Via den målbærer hun bloddryppende historier, fortellinger om gjenferd og kjærleik og himmellengsel. Det gjør hun på et ekte, inderlig og troverdig vis.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Når hun så på disse sju låtene har fått reisefølge av Haddeland og Ibsen Thorsrud, begge med solid jazzbakgrunn, men samtidig med stor respekt for tradisjonen Ulvik bringer til torgs, så har “Kilden” blitt en flott fusjon mellom musikk som har utvikla seg gjennom flere hundre år og impulser fra blues, jazz og verdensmusikk.

Noe for seg sjøl
Lydbildet Østerlide har fortsatt å utvikle er av det originale og fascinerende slaget. Jeg vet ikke om noe eller noen som låter slik de gjør og “Kilden” har blitt en flott forlengelse av debuten for tre år siden.