Christian McBride og Edgar Meyer er blant verdens absolutt beste og
mest uttrykksfulle bassister. Her møter vi de i tospann. Du verden så
tøft!
Det har ikke vært mulig å unngå, ikke at det har vært ønskelig heller,
Christian McBride (52) og Edgar Meyer (63) hvis man har vært opptatt
av de djupe tonene i musikk som har vært med å prege både jazz og
tilliggende herligheter de seineste tiåra. Om det er jazz, rock,
bluegrass, klassisk musikk og garantert mange andre sjangre også, så
har de to vært i teten lenge og noe forteller meg at det vil de
fortsette å være også i uoverskuelig fremtid.
Dobbel bass
Kontrabass heter jo double bass på engelsk og mer dobbel bass enn vi
blir servert her, er det ikke mulig å håpe på. Med et smil på lur så
spør jo tittelen på skiva hvem av de som skal ta på seg av ansvaret
for melodien. Det viser seg sjølsagt at det overhodet ikke byr på noe
problem: de to veksler elegant også på det ansvaret.
Når det er slik at begge befinner seg på den øverste hylla når det
gjelder teknikk og åpenbart ikke er plaga med et ego som gjør at de må
befinne seg i rampelyset sjøl til enhver tid, så har det ført til at
her blir det ført samtaler av det svært så sjeldne og empatiske
slaget. De to komper også hverandre på piano på to låter hver seg og
gjør det på et enkelt og fint vis.
Uten pil, men med bue
Om det er med eller uten bue så swinger og groover det noe infernalsk
av begge to og vi møter de i alt fra standardlåter som “Bewitched,
Bothered and Bewildered” og “Days of Wine and Roses”, via små
impro-sessions og til mer funky-, country- og bluegrass-utflukter.
Alt er like fascinerende, originalt og groovy – Christian McBride og
Edgar Meyer er mestere som ikke går i veien for hverandre, men som
utfordrer og digger hverandre kraftig. Det merkes!
«But Who´s Gonna Play The Melody?»
Mack Avenue Records/mackavenue.com