Alle som har møtt, snakka med eller opplevd Ellen Brekken på scena, mer enn aner hva slags visittkort hun har gitt oss. Det er altså så livsbejaende, friskt og optimistisk som musikk kan være. Herlig påfyll!
Foto: Leikny Havik Skjærseth
Bassist, komponist og nå for første gang bandleder på egen plate, Ellen Brekken, er av typen som setter seg mål – og som kommer i mål. Da hun tok eksamen på Norges Musikkhøgskole i 2010, så bestemte hun seg for at når hun blei 35 så skulle debutplata være klar. Nå er hun 35 og du verden så klar debutplata er.
Mange har støtt på Brekken i Hedvig Mollestad Trio. Da har man skjønt at energi, vilje og evne ikke er noen mangelvare. Alt dette har hun så avgjort tatt med seg inn i sin egen musikk og til sitt eget band A Tonic for the Troops – den beste medisin på norsk, sånn cirka – også. La det være klart med en gang: sjøl om energien og trøkket er av samme høye klasse som i og med HMT, så låter Brekkens musikk helt annerledes. Akkurat det samme, men helt annerledes, som Jan Garbarek beskrev ei ny utgave og ny plate med seg sjøl for noen tiår siden.
Brekken har skrevet på denne musikken gjennom mange år. Det forteller meg at hun har plukka ut det beste av det som har kommet ned på papiret til denne debuten – slik låter det i alle fall. Vi snakker akustisk jazzmusikk med røtter på begge sider av Atlanterhavet og når hun har bass- og låtskriveridealer som Ray Brown, Marc Johnson, Scott LaFaro og Charles Mingus, så aner vi hvor hun vil – og hun når måla sine her også.
Med et håndplukka a-lag med Magnus Bakken fra Lillehammer på tenor- og sopransaksofon, Espen Berg fra Hamar på piano og Magnus Sefaniassen Eide fra Åndalsnes på trommer, tyder det aller meste på at Brekken har fått et rungende ja fra alle førstevalgene sine, så blir vi servert rundt en times lykkepille som kan inntas så mange ganger man føler behov for det.
Både kollektivt og solistisk snakker vi toppnivå, det groover noe infernalsk og empatien med innbakt spilleglede ligge tjukt utenpå alle fire. Det og denne musikken synes de er moro å omgi seg og oss med og vi er så hjertens enig.
“Amubush” er en lykkepille som burde være å få på blå resept omgående. Hører du Bent Høie! Her i heimen vil den bli markert med både G og T – jeg lover!
Ambush
Odin/Musikkoperatørene
