For en musikant!

Johan Lindström er i mine ører den største svenske musikkskatten som finnes. Det finnes etter hvert svært mange prov på det, men “On the Asylum” er kanskje det aller beste.

Johan Lindström i spissen for sin strålende septett.

Gitaristen, pedal steel-gitaristen og tangentisten Johan Lindström (48) har på et forsiktig vis, men med en voldsom personlighet og autoritet vist seg fram på begge sider av Kjølen de seineste åra. De med ører og andre sanser på plass har så definitivt skjønt hvilken enorm kapasitet vi har med å gjøre. For å si det sånn så er det ikke tilfeldig at Tonruket, Rebecka Törnqvist, Freddie Wadling, Pugh Rogefeldt og Totta Näslund og på vår side av grensa Susanne Sundfør, Nils Petter Molvær og Ane Brun har benytta seg av Lindströms unike kvaliteter. Brun på begge sider av grensa for å være rettferdig overfor alle!

Lindström har altså brukt mye tid som særdeles viktig sidemann, men i 2018 kom “Music for Empty Halls” med hans eget band – akkurat det samme som er med han på “On the Asylum”.. Strålende musikk med følgende stjerneband: Konrad Agnas på trommer, Per “Texas” Johansson på saksofoner og klarinetter, Jonas Kullhammar på saksofoner, Jesper Nordenström på tangenter, Torbjörn Zetterberg på bass og Mats Äleklint på trombone. Mer på øverste hylle blant svenske jazzmusikanter er det ikke mulig å befinne seg!

Når så festen begynner med en Elvis Costello som resiterer sin egen tekst “What What” og i tillegg gjestelista består av harpisten Margareta Bengtsson og vokalisten Sofie Livebrant, så er det ikke mannskapet det skal stå på.

Musikken holder også akkurat samme kvalitet som mannskapet og Lindströms låter befinner seg i et landskap der ingredienser fra jazz, impro, rock, verdensmusikk, klassisk musikk, samt krydder fra en rekke andre kilder også, blir elta sammen til noe som ikke likner på noe annet.

Solistisk er det unikt hele veien, ikke akkurat overraskende med disse relativt unge storhetene, men det er likevel det helt spesielle kollektive uttrykket som tiltaler meg aller mest. Er det noe jeg savner fra dette spennende og interessante asylet så er det mer av Lindströms helt spesielle pedal steel-sound.

Uansett så er Johan Lindström, hans uttrykk, hans band og hans musikk noe helt for seg sjøl.

Johan Lindström Septett
On the Asylum
Moserobie Music Production/MusikkLosen
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg