Bill Evans har vært en av mine aller største favoritter gjennom store
deler av livet. Jeg fikk oppleve han liive i Molde bare noe nå få uker
før han gikk bort. Her møter vi han i storfom fra Kongsberg ti år
tidligere.

Bill Evans (1929-1980) hører kjemme i jazzens ikonhimmel. Helt siden
“alle” fikk ørene opp for han på slutten av 50-tallet på grunn av
innsatsen på Miles Davis-klassikeren “Kind of Blue”, så befant Evans
seg på pianotronen helt til sin bortgang kun 51 år gammel. Evans hadde
ikke levd noe eksemplarisk liv; han hadde enkelt og greit herja med
seg sjøl. Det var en tydelig fysisk prega Evans som spilte en
fantastisk konsert i Molde med Marc Johnson og Joe LaBarbera, men ti
år tidligere var han åpenbart i bedre fysisk form med en annen trio.

På Kongsberg

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Ved hjelp av Åge Hoffart og Kristian Ludvik-Bøhmer fra
Kongsberg-festivalen og Terje Hellem fra NRK har denne “hemmelige”
tapen fra den 26. juni 1970 blitt funnet fram og satt i stand på best
mulig vis. Superprodusent Zev Feldman fra Elemental Records, som har
spesialisert seg på å finne skatter i diverse arkiv verden rundt, var
sikkert over seg av begeistring da denne henvendelsen kom fra
Kongsberg, Det har i alle fall ført til den tolvte Evans-utgivelsen
fra selskapet og for en skatt det har vist å være.

Fra Montreux

Trioen, bestående av bassist Eddie Gomez og trommeslager Marty Morell
som var reisefølget til mester Evans fra 1968 til 1975, hadde akkurat
spilt på den store Montreux-festivalen i Sveits. De opplevde det å
komme til lille Kongsberg som et fantastisk pustehull – både Gomez og
Morell skriver fine tekster i coverheftet og bekrefter at de opplevde
atmosfæren som herlig og at både repertoaret og konserten blei
deretter.

Vi får bli med på hele konserten – nesten 80 minutter. Her får vi mye
tradisjonelt Evans-repertoar som”34 Skidoo” og “Emily”. For meg er
høydepunktene blant høydepunktene Michel Legrands “What Are You Doing
the Rest of Your Life” og “Some Other Time”. Den som blir sittende
igjen uberørt av diss tolkningen må oppsøke hjelp hos proffer – for
meg er dette musikk som fremkaller kjærlighet, intet mindre. Bare de
første taktene av “Some Other Time”……..

Coverheftet

Coverheftene til Elemental Music er ei historie i seg sjøl og verdt
innganspengene aleine. I tillegg til Gomez og Morells minner, så får
vi også et intervju Randi Hultin gjorde med Evans dagen etter
konserten, minner fra pianisten Roy Hellvin som var i salen og fra
Evans-etterkommerne Eliane Elias, Aaron Parks og Craig Taborn med
interessante perspektiver rund baut.

Dette konsertopptaket er ikke noe annet enn ei perle. Nå er det bare å
håpe på mer gull fra Kongsberg-arkivene. Enn så lenge er det mulig å
kose seg med denne diamenten både ofte og lenge.