Christer Falck er ikke av typen som tar lett på det. Når han først har bestemt seg så går han all in. Det har ført til en tre dagers med store deler av den norske jazzeliten når lydguru Jan Erik Kongshaug skal hylles.

Mye har vært sagt og skrevet om Jan Erik Kongshaug de siste månedene, ukene og dagene. Mye mer vil bli sagt og skrevet også. Han fortjener all den honnør som blir han til del – mesternes mester når det gjelder å skape lyd som har blitt en del av vår historie. Dessverre var han ikke i form til å være tilstede sjøl, men familien hans var der og vil helt sikkert overbringe de gode vibrasjonene som blei sendt hans vei både fra scene og sal. Det at han blei tildelt TONO-pris og takka gjennom sønnen Espen, var et av mange store øyeblikk denne første av tre kvelder i hans ånd.

Musikalsk starta det hele med Tord Gustavsen Trio – ett av mange kollektiv som har skapt sitt unike bumerke med hjelp av Kongshaug. Om det er via salmer, folketoner eller egne komposisjoner, så har Gustavsen gjennom sitt lyriske og inderlige uttrykk bergtatt publikum rundt om i hele verden etterhvert.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sammen med to lyttere og solister, Hole og Vespestad, i det ypperste sjiktet, viste Gustavsen oss også flere eksempler på temperament i det vakre og melodiske spillet sitt nå, som gjør han og trioen mer spennende og interessant enn noen gang. En strålende start.

Når så Arild Andersen sammen med sine sjelsfrender Tommy Smith på tenorsaksofon og Paolo Vinaccia på trommer var neste «par» ut, så tok det virkelig fyr i teltet. Hvor Andersen henter energien fra aner jeg ikke, men sammen med de to andre musikantene – også de i verdensklasse må vite – leverte han nok en gang et sett så intenst, personlig og livsbejaende som vel tenkelig. Hinsides flott og hinsides tøft!

På særs kort varsel steppa Ole Paus inn for en sjuk Sidsel Endresen. Det er som kjent langt fra bare jazzfolk som har hatt glede av Kongshaugs fingerspitzgefühl – Paus har også gjort mange innspillinger hos magikeren. På sitt særegne og herlige vis tok Paus oss med på ei lita rundreise i sitt unike univers og med humor og sitt sedvanlige skarpe blikk fikk han oss som alltid til å tenke – en gang til. Dessuten syntes han det var show å spille for et jazzpublikum – det var ikke mye wow å høre fra et høflig visepublikum mente han.

Noe fikk vi ikke med oss i det hele tatt, mens noe fikk vi en flik av. Gitarist Jacob Young avslutta kvelden sammen med Trygve Seim (tenorsaksofon) og den fantastiske polske trioen til Marcin Wasilewski – pianist i ultraklassen – bassisten Slawomir Kurkiewicz og trommeslageren Michal Miskiewicz. De fem har lag ei framifrå ECM-innspilling og de par låtene jeg fikk med meg tyda på at formen var inntakt og vel så det.

Når så Arild Andersen og Terje Mosnes øste av sin kunnskap i to lengre samtaler mellom settene, så fikk både Christer Falck og alle vi i salen akkurat den starten på Jan Erik Kongshaug-hyllesten vi kunne ønske oss. I dag er det klart for Ketil Bjørnstad, Ellen Andrea Wang, Jon Eberson og Sigurd Hole, Bendik Hofseth, Knut Reiersrud og Mathias Eick – drømmelørdag spør du meg!