Eyolf Dale har vært en av mine favorittpianister, uansett hvilke måleenheter som blir benytta, i en årrekke. Når “Being” er det beste han noensinne har gitt oss, så betyr det verdensklasse – intet mindre.
Jeg har hatt gleden av å følge Eyolf Dale (35) i ganske mange år nå. Helt fra duosamarbeidet med barndomskameraten André Roligheten i Albatrosh, via Trondheim Jazzorkester, Daniel Herskedal og hans eget “store band” Wolf Valley, har Dale imponert kraftig både som komponist, bandleder og pianist.
Tittelen Skiens store pianosønn henger høyt. Når også “veteranen” Jens Christian Bugge Wesseltoft har sine røtter der, så sier det seg sjøl at kampen om tittelen er knallhard. For meg er det ganske enkelt likevel: begge er nemlig veldig bra, høyst personlige og dermed ganske så forskjellige i uttrykket. Det betyr delt førsteplass – begge hører hjemme i verdenstoppen.
Dale har altså møtt oss i mange konstellasjoner de knappe 15 åra han har tilbragt i det nasjonale og etter hvert også det internasjonale rampelyset. Noe sier meg at han uansett trives aller best i det tradisjonelle trioformatet sammen med bass og trommer og med sin egen musikk som utgangspunkt.
Her påtreffes han med åtte egenkomponerte låter som er så vakre, kompletterende i farge, temperatur og dynamikk, melodiske og hele tida høyst personlige, at “Being” gir oss en følelse av tilstedeværelse som er uhyre sjelden.
Sjølsagt har det veldig mye med reisefølget å gjøre også. Mestertrommeslager Audun Kleive har tatt stafetten videre fra ikonet Jon Christensen og bassist, og sagist, Per Zanussi, kler musikken og omgivelsene på best mulig vis med sine lytteegenskaper og vakre sound.
Dette er et kruttsterkt kollektiv med tre framifrå individualister. De er så tilstede i det de gjør og viderebringer at musikkelskere bør sikre seg dette påfyllet så raskt og så ofte som mulig.
Being
Edition Records/Border Music
