Brian Blade, Scott Colley, Ron Miles og Joshua Redman. Vi snakker supergruppe i superslag denne lørdagskvelden.
Jeg var så heldig at jeg fikk mye å gjøre med Old & New Dreams Band da de besøkte Molde for noen tiår siden. Trommeslager Ed Blackwell, med egen sjukesøster som hjalp han med hans daglige dialyse, kornettist Don Cherry, bassist Charlie Haden og tenorsaksofonist Dewey Redman – et legendarisk band i forlengelsen av Ornette Colemans univers. Vi som fikk oppleve dem på nært hold, kjente på at det var historie vi fikk være med på.
Joshua Redman vokste ikke opp sammen med sin far, men de fikk bra kontakt mot slutten av hans liv. Med bandet Still Dreaming forteller han oss, både gjennom bandnavnet og musikken de tolker, at han tar den musikalske arva etter sin far og hans venner i Old & New Dreams Band på alvor.
Med ei blanding av originalkomposisjoner av både Colley og Redman samt Cherrys nydelige «Mopti», Hadens «Song for Che» og Colemans «Broadway Blues» (takk til fotograf Bob Olsen), fikk vi møte en kvartett som både kollektivt og solistisk forteller hvilket enormt nivå de befinner seg på.
Her blei det ført samtaler på et sjeldent nivå der det ikke blir kompromissa et eneste sekund – dette var alvor tvers gjennom. Mye kunne sjølsagt vært sagt om alle disse fire – jeg lar det være med at dette var en opplevelse av sjeldent kaliber levert av noen av verdens aller hippeste jazzmusikanter.
PS Norgesvennen Redman var forresten i tvil om byttet fra TGI Friday til Burger King som Victorias nærmeste nabo var et fremskritt.
Still Dreaming
Nasjonal Jazzscene Victoria
Lørdag 23.2.19
