Helt siden Otrøyas store sønn Steinar Raknes stod på scena mutters aleine under Moldejazz i 2010, har karriera hans tatt veier knapt han sjøl en gang ante noe om. Nå møter vi han på egen hånd på plate også for første gang. For et one man band vi har med å gjøre!

Som for alle kulturarbeidere, blei 2020 totalt annerledes også for bassisten, vokalisten, komponisten, tekstforfatteren og bandlederen Steinar Raknes. Sjøl om han ikke har bodd på Otrøya de siste tiåra, så er det liten tvil om at store deler av sjela hans fortsatt befinner seg der – hør bare «Bob Along»; vakrere fisketur har ikke mange av oss blitt invitert med på og man trenger ikke all verdens fantasi for å skjønne hvor den foregår.

Den usedvanlig dyktige og uttrykksfulle Raknes har vært en av Harald og Sonjas travleste musikanter de seineste åra. Det betyr at han har vært mye borte fra både kone og tre sønner, noe som har ført til mye savn på ensomme hotellrom og på uendelige reiser. Men det har også ført til mange flotte, ærlige og inderlige tekster som blant andre «The Deserter». Den forteller om savnet, men samtidig om kjærligheten og vissheten om at alle veier er en omvei hjem. Raknes har enkelt og greit blitt en historieforteller av rang og mye av dette er faktisk poesi som står helt fint på egne bein. Smak bare på følgende setning i «It Is Easier»: «When you realize – that you´re not smarter – and you´re not Charlie Parker».

Tekstene til dette americana-inspirerte musikalske landskapet har blitt til på veien, men musikken og innspillinga har blitt unnfanga i og rundt heimen midt i Oslo i lockdown-perioden. Raknes, hans røffe og tøffe stemme og hans hippe bass-spill er alt vi blir bydd på, men jeg kan love at det ikke er småtterier i dette tilfellet. 

Raknes skaper faktisk et helt lite univers ved hjelp av sin tekniske ekspertise og, bortsett fra en smule tamburin, så har alt vi hører bassen som utgangspunkt. Looping, vreng, oktavering og en helt spesiell klangrikdom makter han å frambringe via sitt gitarpedal-oppsett. Ingen låter som Steinar Raknes – slik er det med den saken.

Hadde Steinar Raknes vært født et annet sted enn på Otrøya, så hadde han godt mulig vært verdensstjerne. Heldigvis er melodikeren og den optimistiske melankolikeren født på Otrøya og faren og ektemannen står frem som mer reflektert og ekte enn noen gang på grunn av det og på grunn av tida han og vi gjennomlever nå. 

Du kan som kjent ta Raknes ut av Otrøya, men du kan ikke ta Otrøya ut av Raknes. «On the Road» er ekte vare fra en stor artist. 

PS Kan noen snart sørge for at Trump blir ufarliggjort før han gjør mer skade enn han han allerede har gjort.