Den slovenske pianisten Miha Gantar må nesten være noe av det mest produktive som finnes i jazzverdenen. Her kommer det to bokser med ti forskjellige konstallasjoner.

For knappe to år siden blei jeg oppemerksom på den Amsterdam-baserte pianisten og komponisten Miha Gantar (26) for første gang. Da møtte han oss med “Introducing Miha Gantar” – en boks med fem plater med fem forskjellige konstellasjoner. Nysgjerrigheten blei umiddelbart vekka og han fortalte oss med de ymse utgavene av seg sjøl at han allerede som 24-åring hadde veldig mye spennende å by på.

New York

Annonsørinnhold

Sjekk de ville sportskuppene du gjør på sommersalget

Gantar har også rukket å studere og knytte kontakter i New York. Det har ført til årets boks med fem nye skiver med like mange utgaver av Gantar-universet. I løpet av kanppe 14 dager i Power Station-studioet møter vi han på trio med bassisten John Hèbert og trommeslageren Eric McPherson, sammen med strykekvartett, på duo med tenorsaksofonisten Zoh Amba, på trio med perkusjonistene og trommeslagerne Kweku Sumbry og Jeremy Dutton og som solopianist.

All musikken, hvis den ikke er fritt improvisert, er skrevet av Gantar. Med alle sjatteringene av seg sjøl så forteller han oss om en vordende klangmester med et svært åpent sinn der både elemneter fra straight jazz, frijazz, klassisk musikk og samtidsmusikk spiller bortimot lieverdige roller.

Amsterdam

Gantar har altså bosatt seg i smeltedigelen Amsterdam. I mi store bunke med innspillinger som ikke har nådd opp til overflata, så fantes også nok en Gantar-boks, “Amsterdam”, som blei utgitt i fjor. I løpet av 2022 så spilte altså Gantar inn ei trioskive med bassisten Nick Dunston og trommeslageren Tristan Renfrow, ei med strykekvartett, ei med den unike altsaksofonisten og klarinettisten Michael Moore, en pianoduo med Ratnag Ahim og nok ei soloskive.

De to seineste boksene er altså mer eller mindre bygd over den samme lesten, men det låter likevel ganske så forskjellig på grunn av de forskjellige samarbeidspartnerene på begge sider av dammen. Fellesnevneren er sjølsagt Gantar og hans visjoner og at vi har med ei totalt unik stemme å gjøre som vil sette sitt stadig tydeligere stempel på moderne samtidsjazz i tiåra som kommer, føler jeg meg rimelig sikker på.

Tre bokser med til sammen 15 plater på tre år er nesten uvirkelig fra en 26-åring. Alt er ikke like spennende – det skulle nesten tatt seg ut, men det er mer enn nok her til å slå fast at Miha Gantar allerede har meldt sin ankomst noe så voldsomt.