For et terningkast!

OJKOS – Orkesteret for jazzkomponistar i Oslo – leverer med sitt første visittkort en bekreftelse på at det skjer mye spennende på et svært høyt nivå blant den oppvoksende jazzslekt i hovedstaden.

OJKOS er et mangehoda troll befolka med svært mye talent.

For vel to år siden tok trombonist, komponist og arrangør Andreas Rotevatn initiativ til å etablere et stort jazzorkester for komponister. Det har på ingen måte endt opp med å bli et tradisjonelt storband sjøl om antallet innbyggere er cirka det samme. Ganske kjapt fikk Rotevatn, opprinnelig fra Nordfjordeid, med seg fire likesinna som både ville spille og komponere for et stort ensemble.

Deretter starta jobben med å befolke bandet og basert på OJKOS´ første plate – med Rotevatn som komponist, mixmaster og produsent – så har de lykkes med sitt forehavende både musikalsk og befolkningsmessig.

Her bør faktisk alle nevnes – kollektivet er nemlig så bra at det fortjener de. Henriette H. Eilertsen og Rakel E. Paulsen, begge på fløyte, Marie Rotevatn, klarinett og bassklarinett, Tina L. Olsen, barytonsaksofon, Richard Köster, Jakob E. Myhre og Lyder Ø. Røed, trompet, Johannes F. Solvang og sjefen for anledninga, trombone, Steffen Granly, tuba, Kristoffer Håvik (tangenter), Arne Martin Nybo og Mike McCormick (gitar og laptop), Alexander Hoholm (bass), Knut K. Nesheim (vibrafon og perkusjon) og Henrik Lødøen på trommer, utgjør dette unike ensemblet som naturligvis låter annerledes enn alt annet som har kommet min vei. Ikke så rart siden denne instrumenteringa neppe finnes noe annet sted på Tellus i alle fall.

Når så Rotevatn har hatt alle disse stemmene i hodet når han har skrevet musikken, så har han fått frem mange av de flotte særegenhetene som han  visste fantes der etter mange øvelser de par sisten åra. Han har også henta hemningsløst fra sin inspirasjonsbank som består av så forskjellige kilder som Igor Stravinskij, Gustav Holst, Miles Davis/Gil Evans, Steve Reich, Camel, Rod Temperton/Quincy Jones og Daft Punk og Avicii. Puh!

Det betyr en usedvanlig heftig og sammensatt gumbo som det swinger og ikke minst groover noe vederstyggelig av. Rotevatn har greid bringe frem usedvanlig mange farger i musikken sin og med empatiske medspillere så har dette blitt en flott førstereis for OJKOS. Det er bare å glede seg til fortsettelsen der vi får høre hva de andre komponistene har å bringe til torgs.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

OJKOS
alea iacta est
Odin/Musikkoperatørene
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg